|
Rundtur
ved Buråsen
Klokktjønna ved
Buråsen
22.05.2022. Utpå dagen den 22. klarnet det opp, og regn ble avløst av blå himmel og sommervarme. Det passet derfor bra å komme seg ut en liten tur i marka. Målet for turen var Buråsen ved Hallsetaunvegen. Åsen er bare på 306 meter, men høy nok til å komme med på listen min over de 50 høyeste toppene i marka.
Turkart
I likhet med mange av de andre toppene i marka ligger den i et område jeg ikke er så godt kjent - med unntak av Klokktjønna som jeg har vært ved mange ganger.
Jeg startet turen ved Diket i Vådanvegen, og fortsatte deretter vestover langs Hallsetaunvegen. Hallsetaunvegen er egentlig litt kjedelig. Å gå langs en bilvei gjennom tett skog er ikke veldig spennende, men den er fin om man ønsker å komme seg raskt inn i hjertet av Bymarka. Jeg tok av til høyre ved stien som går til Stykket, og gikk deretter til venstre da jeg kom til Klokktjønna.
Underveis langs Hallsetaunvegen hadde jeg sett at beveren hadde demmet opp en bekk, noe som skapte en ny dam der det tidligere hadde vært myr. Hvor lenge siden det ble gjort er jeg usikker på. Ved sørenden av Klokktjønna er det en stor beverhytte, og den har vært der lenge. Jeg kikket etter beveren begge steder uten å få øye på den. Tidspunktet på dagen var nok litt feil.
Ved Hallsetaunvegen
har en bever demmet opp ei myr, noe som har ført til at trærne i
området har dødd.
Jeg valgte å gå opp til toppen av Buråsen ved vestenden av Klokktjønna, der det er mye granskog. Den første delen var bratt, men deretter gikk det veldig greit å komme seg opp. I motsetning til Ilbergan og Bakliåsen som er dekket av høye trær som hindrer utsikten, var det mer luftig på toppen av Buråsen. Det har vært tatt ut trær her, noe jeg synes er positivt. Jeg kunne se i de fleste retninger. Best var utsikten mot Gråkallen (se bilde). Mens det på andre topper er vanskelig å vite når man er på selve toppen, var det enkelt her, da det var støpt opp et betongfundament. Tidligere var det sikkert også en stolpe her som markerte at dette var toppunktet.
Utsikt fra toppen av
Buråsen, retning Gråkallen
Vest for toppen lå det et stort jakttårn. Og like etter, da jeg kikket ned mot Stormyra, så jeg et jakttårn der også. Dette viser at det jaktes også i Byåsen almenning, som området er endel av. Og ikke bare på Leinstrand og Byneset. Jeg og et par til synes det er morsomt å ta bilder av jakttårnene i marka, da mange av dem er flotte byggverk, slik også disse var. Fram til nå har jeg bilde av ca. 20 tårn.
De to jakttårnene som
ligger ved Buråsen
Jeg kom opp fra nordsiden av Buråsen og gikk ned på sørsiden, på Stormyra. Mellom Stormyra og Hallsetaunvegen ligger det mange hytter. De som ligger nærmest veien er i god stand og ser ut til å bli brukt ofte. De har også bilvei fram til hytta. De som ligger nærmest myra har kun sti som fører fram. De er gjerne mindre og ser ikke ut til å være brukt så mye.
En av de mange hyttene
som ligger mellom Buråsen og Hallsetaunvegen
Da jeg kom utpå Hallsetaunvegen igjen, på vei tilbake til bilen, gikk jeg meg rett på den "nyeste" historiske attraksjonen i Bymarka; Buråsen batteri. Den ligger ved veien, men har fram til nå vært dekket av skog, slik at de færreste har hatt kjennskap til stedet. Da Warszsawapakten invaderte Ungarn i 1956 ble det iverksatt en mobilisering i Norge, der det bl.a. ble bygd et luftvernbatteri her inne i Bymarka. I dag er det kun betongfundamentene som står igjen, som en påminnelse om den kalde krigen, og som en påminnelse om utryggheten vi også nå opplever, etter at Russland invaderte Ukraina. For barnefamilier og historisk interesserte kan det være fint å ta en tur innom her, på vei til Skjellbreia og Grønlia.
Buråsen batteri har
blitt ryddet fram igjen, til glede for turgåere langs Hallsetaunvegen
Da jeg kom tilbake til bilen ved Diket var klokka 16.30 og jeg hadde vært ute i ca. 3,5 timer.
Jon Arne Madsø
|
