Rundtur med besøk på Lavollen, Dreiers minne og Schølberghytta

06.11.22 Bymarka består av mange populære turmål. Flere av dem har en historisk forankring som er interessant. Søndag 6. november var det fortsatt fin høststemning og godt vær i marka. Det passet derfor med et gjensyn med Dreiers Minne og Schølberghytta - to enkle hytter som er godt gjemt, i nærheten av Geitfjellet. Med meg på turen hadde jeg 6 karer som jeg har gått på tur med tidligere og som har god kunnskap om marka.

Vi startet på Ferista ved Fjellseterveien og fulgte turstien bort til Baklidammen, og deretter opp til Lavollen. Som tidligere nevnt er det Leif Ove Sjøvoll som har laget trollene i marka, blant annet "Fru Inger til Lavollen". Han var med på turen og ønsket å se hvordan det stod til med trollet sitt. Det står ute og er utsatt for vær og vind, noe som fører til slitasje. Sist vinter hadde han tatt med trollet hjem for tørking. Han vurderte nok om det var behov for å ta den inn for vinteren i år også. Han fortalte oss litt om hvordan de ulike detaljene på trollet ble til, på hytta hans oppe i Rennebu.

Vi står og beundrer trollet til Leif Ove

Vi fortsatte deretter langs skitraseen som fører opp til Driftsveien. Etter å ha gått her noen meter tok vi av til høyre og fulgte myrene bortover til Dreiers minne. Disse myrene er kjent for å være svært blaute, men denne dagen var de ikke fullt så ille, pga. litt frost i bakken.

Dreiers minne er en av Bymarkas store merkverdigheter; En enkel hytte som er bygd inn i berget, og ytterligere dekket til med stein og mose på taket. Man ser den ikke før man står rett foran. På utsiden er det satt opp benker og det er bygd opp en trapp.

 Dreiers minne

Som med så mange andre steder i Bymarka er det uenighet om historien til Dreiers minne. Etter å ha lest hva Gaute Myhre, Karl Brox og Per Christiansen har skrevet, virker det som at det er enighet om at den første hytta her ble bygd rundt 1900. På 30-tallet kom bodøværingen og kiropraktoren Henrik Dreyer til Trondheim. Han forelsket seg i Bymarka og i 1936 restaurerte han hytta, noe som ga den navnet den er blitt kjent som siden. Det er uenighet om noen gjemte seg for tyskerne på Dreiers minne under krigen. Wikipedia og Myhre antyder at det kan ha vært det, mens Brox og Christiansen mener det var usannsynlig, da tyskerne hadde en vaktpost like ved, og muligens brukte hytta selv.

Det er også uenighet om Dreier overnattet i hytta. I sine siste år bodde han på Hospitalsløkkan (Reidar Næss), og her ble det sagt at han ikke lenger var vant til omgås folk, etter å ha bodd på Dreiers minne i mange år. Han måtte derfor få maten bært inn på rommet, da han ikke ville komme ut.

Han døde i 1962. Etter det forfalt hytta. I 1990 ble den gjenoppdaget av fire voksne karer som bestemte seg for å sette den i stand igjen, med ovn, benker og kaffekjel. Det arbeidet var ferdig i 1992 (Brox). Hytta ble pånytt oppusset i 2004. I dag er det Dreiers minnes venner som holder hytta ved like. Da vi var der var hytta i god stand, med duk på bordet og bilder på veggene.

Etter å ha tatt et lagbilde foran Dreiers minne fortsatte vi turen nordøstover for å finne Schølberghytta. Vi kunne gått ned på Driftsveien og fulgt den et stykke, men Erling Halseth og Leif Ove Sjøvoll foreslo at vi kunne gå Gammelstien i stedet. Da ville vi komme nærmere stien som leder opp til Schølberghytta. Den siste bakken opp til hytta var bratt men overkommelig. Selve hytta ligger gjemt mellom to berg, med mose på taket, slik at mange opplever å stå oppå hytta uten å vite at den er der. Det er kun den lille pipa som stikker opp som avslører at det er noe her. På forsiden, den veien vi kom, er det bygd opp en steinmur, som også bidrar til å gjøre hytta mindre synlig.

 Leif Ove Sjøvoll, Jan Erik Lorås, Reidar Næss, Kristian Lindø,

Jon Arne Madsø, Erling Halseth og Kjell Bjørnar Johansen foran Schølberghytta

Også historien til Schølberghytta er usikker. Man mener at den første utgaven av hytta ble bygd rundt 1915, av familien Schølberg som opprinnelig var fra Buvika. Som et tilholdssted i marka når de samlet bær og sopp. Under krigen rømte en serbisk fange fra arbeidsleiren ved Munkaunet gård. Han bosatte seg her for å komme unna tyskerne. Etter det gikk hytta under navnet Russerhytta.

Etter krigen var hytta et populært turmål for speidergruppa Ørn, der bl.a. Gaute Myhre var med.

Tidlig på 70-tallet ble den lille hytta bolig for Leif Schølberg fra Trolla. Han hadde tidligere bodd i ei steinhytte i Trollenget, men den brant ned i 1968. Navnet Schølberghytta kan dermed også muligens tilbakeføres til ham. Mest sannsynlig er denne Leif Schølberg (født i 1914) sønn av han som bygde hytta i 1915, da de begge er fra Børsa/Buvika, med samme etternavn.

På 80-tallet var Schølberghytta i dårlig forfatning. Ivar Arstad fra Fagerlia like ved, var i mange år en hyppig bruker av hytta, noe hyttebøkene viser. Han tok ansvar for hytta og begynte å restaurere den. Etter det ble den gjerne kalt Arstadhytta. Den har også blitt kalt Fugletitterhytta, Berghytta og Steinhytta (jfm. Gaute Myhre og Erling Halseth).

Fra 2010 og utover har dette arbeidet blitt videreført av Erling Halseth, som også opprinnelig er fra Fagerlia. Før det brukte han hytta til fuglemating og rekreasjon. Som så mange andre oppdaget han hytta ved en tilfeldighet, da han så et rør som stakk opp av bakken. 

 Erling Halseth foran hytta som han har tatt vare på i mange år

I 2015 tok Erling ned muren i front og satte den opp pånytt, sammen med Harry Halseth (de er ikke i slekt). Det ble også byttet ut noen bærebjelker da de var iferd med å råtne. 

 Erling i 2015 mens han bygger opp muren pånytt igjen (foto: Harry Halseth)

Ovnen som opprinnelig stod her var i så dårlig forfatning at Erling skaffet til veie en som var likedan, i Verdal. Med hjelp fra Harry fikk han montert den. Røret som går ned på ovnen fant Erling i ei gammel hytte som hadde rast sammen, nede ved Byasætra på Byneset.

 Den nye ovnen fra 2021. Erling oppe på taket for å rette opp pipa.

I 2020 sprakk ovnen, etter hard bruk, slik at det ble behov for nok en ovn - den som står der i dag. Den fikk Erling i gave fra Eva Marita Stoknes Groven og Christian Langberg. De hjalp også Erling med å frakte den tunge ovnen opp bakkene til Schølberghytta, 30. januar 2021. De to gamle ovnene og pulken som ble brukt til å frakte opp ovnene står fortsatt ved Schølberghytta, i det lille skjulet på baksiden.

 Erling viste fram de to gamle ovnene som hadde vært i hytta og pulken som han hadde brukt

I alle år var Schølberghytta en godt skjult hemmelighet i Bymarka. Men etter et oppslag i Uke-Adressa i 2015, der Gaute Myhre fortalte om hyttas historie, ble den et populært turmål. Og med de seneste digitale kartene (der hytta er tegnet inn), og tydelige stier opp, er det veldig mange som besøker Schølberghytta, noe vi selv fikk erfare da vi var der. Vi møtte på 4 turgrupper den korte tiden vi var der.

Erling Halseth var med oss på turen til Lavollen, Dreiers minne og Schølberghytta, og hadde veldig mye interessant å fortelle om arbeidet han har gjort på Schølberghytta og de mange turene han har hatt hit.

 Utsiktspunktet ved Schølberghytta

Etter en matpause ved hytta, og et besøk ved et utsiktspunkt like ved, fortsatte vi mot sørøst for å komme oss tilbake til Ferista. Underveis passerte vi stier og myrer som både Erling Halseth og Leif Ove Sjøvoll kjente godt til, da de hadde tilbrakt mye tid her i ungdommen. Vi passerte også et berg som ruvet i landskapet. Det så ut som at det kunne være god utsikt fra toppen, så jeg gikk opp for å sjekke. Men pga. tåke så jeg ikke noe av verken Fosenfjella eller sentrum av Trondheim.

Vi kom ned på Tømmerdalsveien ved Gramskaret og fortsatte deretter sørover langs Theisendammen. Etter å ha vært ute i 4 1/2 time var vi tilbake på Ferista. Vi var svært fornøyd med turen som hadde vært både lærerik og sosial. Vi 7 som var med på turen trivdes i hverandres selskap og kommer nok til å gå flere turer sammen i framtiden.

En rotvelt som så ut som et hjerte

Takk til Erling, Reidar og Jan Erik for interessant info om Dreiers minne og Schølberghytta.

Turen vi gikk

     Jon Arne Madsø