Fem topper ved Flakk

19.08.2022 Jeg begynner å nærme meg slutten på prosjektet "50 topper i Bymarka". Det startet 10. april, med skitur opp til Bosbergheia. Deretter fulgte Langdalskollen, Våttakammen og Ilbergan, mens det ennå var snø i marka. Gjennom våren og sommeren var jeg oppe på 45 topper. Leiråsen ved Rønningen og Sæteråsen ved Klokktjønna på Byneset nådde ikke opp, slik at antallet "godkjente" topper som var besøkt, var 43.

Torsdag 18. august satte jeg kurs mot Sandøra ved Gamle Bynesvei, med mål om å besøke 5 topper sørøst for Flakk. 5 topper på en dag er egentlig i overkant mange, særlig ettersom jeg aldri har vært oppe på Stor-Rafsåsen, Kongensåsen, Litlkongensåsen, Høgåsen og Byasæteråsen, tidligere. Men jeg tenkte det hadde vært fint å få tatt toppene som ligger i samme område, på samme tur, slik at jeg slapp å kjøre tilbake en annen dag. Dessuten var været særdeles bra denne dagen og jeg hadde fri. Med unntak av Høgåsen, som ligger helt ute på "kanten" av Bymarka, før det går bratt ned mot Klemetsaunet, ligger alle toppene i områder jeg er kjent i.

Når man står ved Kongensåsvatnet fremstår Kongensåsen og Litlkongenåsen som lite tilgjengelige, da det er bratt opp og det ikke er noen tydelig sti opp til toppene. Byasæteråsen er ikke så høy eller bratt, men ligger bortenfor de mest brukte turstiene her. Stor-Rafsåsen er godt synlig fra Damvatnet, men jeg har aldri tidligere tenkt på å gå opp dit.

Kongensåsvatnet

I likhet med letingen etter de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka har "50 topper" brakt meg til steder i marka jeg aldri tidligere har vært, noe jeg synes er spennende. Mange av toppene er også enda mer utilgjengelige enn vannene.

Første mål for turen var Stor-Rafsåsen. Når jeg studerte kartet virket det som at det var mest fornuftig å gå opp til toppen fra turstien som går langs vestsiden av Kongensåsvatnet. Jeg gikk bort til Kiskalhytta, der Kiskaillen i sin tid holdt til mens han skjerpet etter kis i marka. Herfra gikk jeg opp det bratte berget før det flatet ut lenger oppe. Deretter var det lett å gå bort til toppunktet. Underveis gikk jeg meg på en tursti, noe som tyder på at det fins en annen vei opp enn den jeg valgte. På toppen var det tett med skog og null utsikt.

Lite interessant å se på toppen av Stor-Rafsåsen

Stor-Rafsåsen er godt synlig fra Damvatnet, så jeg håpet å finne et sted der jeg kunne se utover vannet. Det viste seg å være vanskelig. Tilslutt fant jeg fram til et sted der berget gikk bratt nedover, og her var det litt utsikt utover vannet, med fjorden i bakgrunnen. Det ble et veldig fint fotomotiv, der jeg fikk tatt bilde av Damvatnet fra en uvant vinkel. 

Damvatnet og Svartvatnet sett fra Stor-Rafsåsen

Etter det fortsatte jeg mot nordøst for å komme meg tilbake på turstien langs Kongensåsvatnet. Her var det både litt bratt og det var krattskog og veltede trær som måtte forseres, men jeg kom meg fram. Kongensåsvatnet var som vanlig vakkert, særlig på en dag der sola skinte. Sist jeg var her tok jeg et bad, men etter episoden ved Kvistingen der en som hadde badet, druknet, er jeg blitt mer skeptisk til å bade i marka. I hvert fall når jeg er alene. Siden sist var det noen som hadde satt ut en liten plastjolle ved vannet. Den kan man sikkert kan låne om man har med årer og åregafler.

Kongensåsen, med plastjolla nede til venstre

Jeg fortsatte rundt vannet bort til hytta Jobu. Herfra fulgte jeg en sti som ledet meg opp på Kongensåsen - eller Kongsåsen som de sier på Byneset. Men da det begynte å bli bratt var det ikke lenger noen tydelig sti å følge, så jeg måtte velge trasé utifra hva som var mest praktisk i forhold til veltede trær og bratte berg. Det var krevende, men ikke uoverkommelig. Fordelen med å gå opp bratta her var at jeg fant fram til det jeg tror er det eneste stedet på Kongensåsen med utsikt utover vannet. Herfra tok jeg bilder av vannet og marka retning Storheia, og jeg tok bilder av Stadsheia og Gråkallen.

Selve toppunktet var dekket av skog. Det er lite som tyder på at det er mange som har toppen som turmål, da det ikke er tydelige stier som leder opp hit og det ikke er nedtråkket lyng.

Toppunktet på Kongensåsen var dekket av skog

Neste topp på lista var naboen Litlkongensåsen. Til tross for navnet er den faktisk 13 meter høyere enn mer kjente Kongensåsen. Det var lett å gå ned fra Kongensåsen og bort til turstien som passerer mellom de to toppene. En sti som starter ved Herbernsdammen. Etter å ha gått et lite stykke nordover fant jeg en sti som ledet opp til toppen av Litlkongensåsen. Det var relativt bratt, men jeg slapp å klatre og passere veltede trær. Heller ikke her var det noe utsikt å snakke om på toppen, men da jeg beveget meg litt ut til sidene av toppen fikk jeg gløtt mellom trærne, med utsikt mot Gråkallen og Storheia i sør, og Flakk i nordøst.

Utsikten fra Litlkongensåsen

Neste topp på lista var Høgåsen. Den er på 348 moh. og reiste seg ikke i landskapet da jeg spasserte bortover myrene, her nord i marka.

Det var fin myr å gå langs på vei til Høgåsen

Fra motsatt side er den nok et mer imponerende syn, da dette er en av toppene i Bymarka som er synlig når man f.eks. tar hurtigbåten til Kristiansund. Slik også Svartdalsfjellet, Høvringberget, Ilbergan og Geitfjellet er. Fra toppen av Høgåsen går det bratt ned mot Klemetsaunet, og videre ned i fjorden. Dessverre er tett skog også her en hindring fra å få den flotte utsikten som toppen egentlig innbyr til. Mellom noen trær fikk jeg likevel tatt bilde av fjorden, Fosenfjellene og noen ferjer som lå til kai ved Rørvik.

Utsikt fra Høgåsen

Siste mål for turen var Byasæteråsen. Den ligger i nærheten av Gamle Bynesvei, og et stykke unna der jeg nå var. Men da jeg kom meg inn på turstien mellom Herbernsdammen og Kongensåsvatnet gikk det raskt å komme ned til myrene øst for Kongensåsvatnet. Disse myrene fulgte jeg fram til foten av Byasæteråsen. På nordsiden av toppen fant jeg en sti som ledet opp. Her fant jeg også, for første gang på turen, litt multe. Enda jeg hadde passert mange myrer der det vil være naturlig å finne multe på denne tiden av året. Heller ikke på tidligere turer i sommer har jeg funnet noe særlig med multe i Bymarka.

Byasæteråsen

Utsikten fra toppen av Byasæteråsen var skuffende. Jeg var egentlig ikke overrasket, da Kjell Morten Tillerbakk som også er ute og går etter 50 topper, allerede hadde vært her, og gitt meg en beskrivelse av toppen. Men det var myk lyng her som det var fint å legge utover sitteunderlaget på, slik at jeg endelig fikk tatt meg en lengre matpause og hvilt vonde føtter. På veien ned fant jeg et lite gløtt mellom trærne, slik at jeg fikk tatt bilde opp mot Gråkallen.

Mellom trærne kunne jeg skimte Gråkallen

Det gikk en sti herfra ned til Sætermyra og videre bort til Gamle Bynesvei. Deretter fortsatte jeg til Sandøra. Nede på den lille parkeringplassen var et ungt par iferd med å parkere meg inn, så jeg var glad jeg fikk avverget det. Det ville i tilfelle blitt en kjip avslutning på det som hadde vært en flott og opplevelsrik tur i det fine været. Dagen før hadde det fossregnet. Jeg følte også at jeg hadde blitt enda bedre kjent med Bymarka, i områder der ikke så mange ferdes. Jeg hadde gått i 5 1/2 time. Lengden på turen var "bare" en mil.

Alle 5 toppene var "ordentlige" topper, slik jeg vurderer det, med god primærfaktor og en viss høyde. Hadde man tatt bort trær fra toppene ville de alle gitt flott utsikt utover marka, vannene og fjorden, og langt flere ville funnet glede i å besøke de.

Turkart

Jon Arne Madsø