Opp Gråkallberget sammen med Turvenner Trondheim

 

 

05.07.22. At Bymarka er populært som turområde er godt kjent. Hver uke er det mange tusen som bruker marka til rekreasjon og trening. Noen går alene, noen er på tur med venner, noen er på tur med familien, noen er på løpetur sammen med et idrettslag, mens andre er på tur som endel av et turlag.

Da jeg hentet inspirasjon til Bymarka-boka gikk for det meste alene i marka. Noe av årsaken var at jeg følte jeg kunne konsentrere meg bedre da, til å iaktta ting, velge utradisjonelle veier å gå, ta bilder, og pleie dårlige bein. Etter bokutgivelsen har jeg kommet i kontakt med svært mange mennesker som er glad i marka, og gjennom de har jeg funnet større glede i å gå på tur sammen med andre. I november i fjor ble jeg med Power i Tømmerdalen på deres turer til de 50 vannene som er omtalt i boka, noe jeg opplevde som meningsfylt. Det fortsatte jeg med gjennom vinteren og våren. Den siste turen ble gjennomført i juni 2022. På samme tid ble jeg med på en tur i regi av Turvenner Trondheim (og Power), til Klefstadås gamle grube og Byasætra. Det ble en veldig positiv opplevelse.

Turvenner Trondheim på Klefstadås gamle grube

Turvenner Trondheim er ledet av Ann Kristin Sørburø Michael og har hele 2200 medlemmer. Det koster ingenting å være med på turene og Ann Kristin som står bak turgruppa har ikke betalt for jobben hun gjør. Hun er bare glad for å bidra til at folk kommer seg ut på tur og har det artig sammen. Og at de har det artig på tur sammen la jeg raskt merke til da vi gikk nedover Gamle Bynesvei. De 50 som var med på turen minglet underveis og det var mye latter og godt humør. Det å oppleve fin natur og Bymarka-historie sammen med andre er en fin ting. Som da vi besøkte Litlbysætra, og vi følte vi ble satt 100 år tilbake i tid.

Ann Kristin

Turvenner Trondheim arrangerer turer flere ganger i uken, og det er de enkelte medlemmene av gruppen som oppretter arrangement som de andre kan bli med på. Søndag 3. juli inviterte jeg til tur i Bymarka, da jeg ønsket å vise fram de gamle hyttene oppe i berget på vestsiden av Gråkallen. 

   

For flere år siden leste jeg en artikkel i Adressa om hyttene som ligger gjemt oppe i det bratte berget, der turfolk sjelden går. Første gang jeg så dem var i september i fjor, da jeg gikk opp berget i enden av Vintervatnet. To av hyttene er synlig fra turstien, om man kikker opp til høyre mellom trærne. Stien fra Vintervatnet går helt opp til toppen av Gråkallen. Underveis går man på fine steintrapper og man passerer ca. 10 hytter, der kun en av dem er i god stand. De andre ser ut til å være i forfall. Det er også flere fine utsiktspunkter her, der man ser utover marka.

Hyttene i Gråkallberget har historie tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da den tyske komponisten og polareventyren Max Raebel bygde seg en liten hytte høyt oppe i lia, inntil et berg. Han skaffet seg materialer til hytta fra gamle pianokasser. På den tiden var han kapellmester på Hjorten nede i byen. Han var kjent i Tyskland for sine mange turer til Svalbard og for sine klatreturer i Alpene og i Norge, og han var kjent for sine klassiske komposisjoner. Han var kamerat med både Edvard Grieg, Roald Amundsen og Fridtjof Nansen. Han bodde i Trondheim kun noen år før han reiste videre til Island, Færøyene og Tyskland. Men han kom ofte på besøk, senest i 1938, og når han var i byen bodde han i hytta si på Gråkallen.

Max Raebel

Utover 20-tallet ble det bygd flere hytter i Gråkallberget. Som ellers i Bymarka på denne tiden var det folk i Trondheim som ønsket å realisere drømmen om ei hytte i marka, som stod bak byggingen. Etter hvert strammet  Trondheim kommune inn på hyttebygginga i marka, bl.a. ved å fjerne hyttene som var bygd på Vintervassmyra. Men hyttene i berget ble spart, da de lå innenfor grensene til Byneset kommune. Det er disse hyttene fra tiden rundt 1. verdenskrig man fortsatt kan se når man går opp Gråkallberget. 

     

Jeg har ønske om at flere skal få kjennskap til hyttene i berget og den flotte turstien som går opp, så da passet det bra å invitere medlemmene av Turvenner Trondheim. Vi startet kl. 11, på Henriksåsen. Selv om jeg hadde skrevet at det ville bli en litt krevende tur, var det hele 33 turgåere som møtte opp. Vi var heldig med været, med for det meste strålende sol. Før vi gikk opp berget besøkte vi en gammel hytte som ligger like ovenfor Turistveien. Her gikk vi opp en bratt steintrapp som hadde et rekkverk som ikke var til å stole på. Det ble trangt i trappa og det var ikke mye tumleplass rundt hytta, men vi kom oss opp og ned. Deretter gikk vi bort til stien som går opp berget. Her måtte jeg foreta et valg om hvilke hytter vi skulle besøke. Det var minst 3 hytter som vi ikke var innom.

      

Selv om hyttene virker forlatt er det fortsatt noen som eier dem. Og da bilder fra turen ble lagt ut på Bymarkas Facebook-side, var det flere der som kunne fortelle at de eide en hytte i berget. Noen av dem hadde også ønske om å ta vare på dem for ettertiden.

   

Utsikt fra Kristinbu. Bildet til høyre er tatt av Grete Saanum.

Turfølget var godt fornøyd med det de fikk se og høre. Vi tok en pause ved flotte Kristinbu der vi også kunne nyte utsikten utover marka, retning Storheia. Nær toppen av Gråkallen var vi innom ei forfallen hytte som ikke vises på kartet. Jeg trodde lenge at dette var stedet der hytta til Max Raebel hadde ligget, men etter å ha pratet med forfatter Gaute Myhre om saken skjønte jeg at det ikke var der. Likefullt passet det å fortelle den interessante historien om tyskeren når vi likevel stod der.

     

Jeg fikk prøve meg som turleder. Bildet til venstre er tatt av Nina Rae.

Etter det gikk vi opp til toppen av Gråkallen. Vi kom opp på baksiden, med flott utsikt utover Bynesmarka, med Klefstadmyra rett nedenfor det bratte berget. Her inntok vi også en lengre matpause i det fine været. Det blåste litt, så mange av oss fant oss et fint sted med ly der vi hadde utsikt utover marka. Å sitte her og småprate var kjempekoselig og et godt minne å ha med seg.

   

Etter pausen gikk vi bort til Gråkallen panorama, der vi kikkert bort mot stedene som pilen på gradeskiva peker mot. Av stedene i Bymarka er det kun Storheia som er med på skiva. Jeg fortalte derfor litt om toppene i Bymarka som er synlig herfra, slik som Bosbergheia, Rundheia, Litlheia, Huåsen og Bjørkåsen.

    

Gråkallen panorama

Deretter fulgte vi turstien ned til Skistua, og videre ned Skileiken der vi beundret de flotte gapahukene og de to trollene til Leif Ove Sjøvoll. På vei ned Gråkallen ble vi møtt med sommerregn men det ga seg innen vi var tilbake på Henrikåsen. 

    

Turen var svært hyggelig og den ga meg mersmak, både til å arrangere flere turer med Turvenner Trondheim, og evt. til å gjenta turen opp Gråkallberget, en gang neste år.

 

         Jon Arne Madsø