Topptur til Granheia

25.09.22 Jeg fullførte målet om å besøke 50 topper i Bymarka. Likefullt var det en topp jeg følte burde være med som jeg ikke besøkte. Det var Granheia som ligger på Bynessiden av marka. Den er ca. 345 meter høy og ligger mellom Bosbergheia og Elset gård. I Bymarka snakker man om de 9 heiene; Storheia, Bosbergheia, Herbernsheia, Stadsheia, Rundheia, Elsetheia, Flakkheia, Lerdalsheia og Litlheia. Men faktum er at det er 10 heier, da Granheia også bør regnes med.

Kanskje mest for å ha et turmål i en del av marka jeg liker å gå i, bestemte jeg meg for å besøke Granheia, søndag 18. september. Med meg på turen fikk jeg ivrige turfolk. Vi startet i Elsetåsveien og fulgte deretter traktorveien som går rett opp i marka, ved Svean. På veien traff vi grunneier Stene fra Bosbergaunet gård. Han som har det vi kaller "Vipps-parkeringa" ved Bosbergheia. Han bor rett ned for Granheia, men var likevel ikke sikker på hvor toppen lå. Vi skjønte da at det ikke var et av de store turmålene i Bymarka vi var på vei til.

Oppi bakken gikk vi innom Nilsbu - en av de fineste gapahukene i Bymarka. Litt lenger opp i bakken passerte vi Trollkjerringhula. For meg var det en ukjent naturformasjon, men Jan Erik Lorås hadde mer kjennskap til den. Vi kunne gått rett opp til Granheia, men for å gjøre turen lengre gikk vi først sørvest mot Høgåsen (en av 5 topper i Bymarka med det navnet). Like ved toppen ligger det en hytte med fantastisk utsikt utover Bynesmarka og fjorden. Vi gikk inn her og skrev noen ord i gjesteboka. Jeg var her for et år siden og det var like velholdt her som sist. Det er familien Klevset som har bygd både denne hytta og gapahuken Nilsbu.

Vi fortsatte deretter rett sørover og gikk nesten bort til turstien som går opp til Bosbergheia. Her gikk vi innom Heihytta som er tilgjengelig for turfolk som vet hvor nøkkelen er. Vi spiste lunsj her og skrev oss inn i gjesteboka.

Vi gikk samme vei tilbake for å komme oss bort til dagens turmål, Granheia. Underveis kikket vi opp på det bratte berget som ligger som en lang vegg mellom skogsområdet her og Bosbergheia lenger opp. Ned fra bergkanten rant det en flott foss som ga assosiasjoner til fossefall på Vestlandet. Jeg forsøkte å ta et fint bilde, men tror jeg må komme tilbake en annen gang slik at jeg kommer meg nærmere.

Heihytta og Kjerringskardet

Turen opp til Granheia var av det enkle slaget, da høydeforskjellen mellom turstien og toppen kun er ca. 25 meter. Det var tett med skog underveis, og dessverre var det også tett med skog på toppen. Det er nok ikke uten grunn at toppen har fått navnet Granheia.. for det var mye gran her. På kartet hadde jeg sett at det gikk bratt ned fra toppen, retning Byneslandet. Jeg håpet derfor at det kunne være utsikt herfra, men det var det ikke dessverre. 

Vi burde kanskje skjønt at det var mye gran på toppen av Granheia.

Litt skuffet fortsatte vi turen ned, på motsatt side. Vi endte da opp på ei lita hytte som grunneier Anders Strand har. Den er åpen og tilgjengelig for turfolk. Vi gikk innom en liten tur og skrev i gjesteboka, i tillegg til at vi leste litt i den. Vi passet på å lukke igjen døra da vi dro, slik at ikke noen geiter kom seg inn for å gjøre ugang, slik de gjorde her for noen år siden.

På vei ned fra marka møtte vi på noen av de mange geitene til Anders Strand. Anders Strand eier Elset gård som ligger like nedenfor. I tillegg til Elset har han også satt ut geiter på Marken gård, Frøset gård og Holstvollen, i Bymarka. Geitene var svært nysgjerrige på oss, og det var ikke vanskelig å få tatt selfie sammen med dem. Da vi gikk videre nedover traktorstien fulgte de etter oss et stykke, noe som både var litt frustrerende og komisk.

Da vi kom fram til bilen vasket vi av oss på skoene og buksebeina, og kjørte deretter bort til Onsøyen gård. I bonderomantiske omgivelser tok vi oss en kopp kaffe og spiste kake, noe vi følte vi hadde fortjent etter turen.

Fra Onsøyen gård kunne vi se bort på Onsøyhåggån - et verneverdig hus som er på vandring bort til Klefstadhaugen, da grunneier på husmannsplassen der Onsøyhåggån stod ikke lenger ønsket å ha huset der. Dessverre.

Granheia blir ikke med på topp 50 listen min. Om man hadde tatt bort endel av grantrærne her, slik at man hadde hatt utsikt, kunne ting vært annerledes. Likefullt hadde vi en flott tur, på fine stier på Bynessiden. Vi traff heller ikke på noen jegere, da elgjakta først startet 25. september.

    Jon Arne Madsø