Hytta ved Ramnåsvatnet

11.10.22 Ramnåsvatnet er et de vakreste vannene i Bymarka. Både på sommeren når det er dekket med vannliljer og på høsten når myrene og trærne lyser mot deg i fine farger. Jeg har vært ved vannet og området rundt, mange ganger. Langs bredden, langs traktorstien som går på vestsiden av vannet, og oppe i berget på østsiden. Jeg har også besøkt to jakttårn og ei jakthytte som ligger like nord for vannet. 

Høststemning ved Ramnåsvatnet

I juli 2022 fikk jeg mail fra en dame jeg tidligere jobbet sammen med som fortalte om ei hytte som tidligere lå ved vannet, men som ikke lenger var der. Solfrid, som hun heter, lurte på om jeg kjente til den. Jeg måtte erkjenne at det gjorde jeg ikke, men samtidig ble jeg nysgjerrig på å finne ut mer om den, uten at noe ble gjort i første omgang. Hun sendte meg også et bilde som viste hvordan hytta i sin tid hadde sett ut. Og det så jo veldig idyllisk ut. 

I september ble det lagt ut et Trondheimskart fra 1936 på Bymarkas Facebook-side. Oppløsningen på kartet var så bra at man kunne zoome seg inn på steder i Bymarka. Da kom jeg på hytta ved Ramnåsvatnet som Solfrid hadde nevnt, og tenkte det kunne være morsomt å se om jeg fant den på det gamle kartet. Og det gjorde jeg. Like nordøst for vannet, i et område jeg ikke hadde vært ved før.

Kartet fra 1936 som viser at det ligger en bygning øst for Ramnåsvatnet

Jeg er glad i å studere gamle flyfoto over Bymarka for å se hvordan ting så ut før i tiden. På et flyfoto fra 1947 ser man hytta tydelig, og at det var to hus der. Med denne informasjonen tilgjengelig følte jeg at jeg hadde et godt utgangspunkt for en spennende markatur.

Flyfoto fra 1947 som tydelig viser at det ligger ei hytte ved vannet

Tirsdag 11. oktober inviterte jeg medlemmer av turgruppa Turvenner Trondheim til å bli med opp for å lete etter det jeg antok kun var tufter. Oppmøtet ble dessverre dårlig, da det kun var tre som ble med meg på turen. Årsaken var nok at det var en ukedag, det var meldt mye regn og at det var elgjakt i området. 

I forkant av turen fikk jeg mer info om hytta. Den var bygd på 30-tallet og ble kalt Rødhytta. På slutten av 40-tallet ble det bygd enda en hytte, litt lenger nord. Begge er synlig på flyfotoet fra 1947. Rødhytta ble revet på 80-tallet mens den andre hytta brant ned tidlig på 2000-tallet.

Vi startet på Klefstadhaugen og fortsatte opp forbi historiske bygninger i Onsøybakkan. Vi tok oss også tid til å besøke Kiskaillhytta der Kiskaillen på 20-tallet bodde mens han gravde etter kis i Bymarka. I dag står den i fare for å rase sammen når som helst.

Oppe ved Ramnåsvatnet orienterte vi oss mot nordøstsiden av vannet, der vi visste hytta hadde ligget. Det var mye vann i myrene her, så vi måtte se oss for når vi passerte. Ved enden av vannet delte vi oss slik at vi kunne utforske området innenfor hver for oss. Ganske raskt hørte jeg rop fra Jan Erik Lorås som hadde funnet hytta. Den lå litt lenger mot nordøst enn jeg hadde trodd.

Printscreen av kartet som viser stedet der vi fant hytta

Det viste seg at det ikke bare var tufter å finne. Vi fant mange planker etter hytta og vi fant en lang rekke gjenstander. Bl.a. fluktstoler, flere kasseroller, ei trillebår, en vase og en høvel. 

Det var fortsatt plen rundt hytta,og det var mye bergenia her. Bergenia er en staude som må ha vært plantet ut i sin tid.

Det var et stort område med gressplen her. Det var nesten rart at den ikke var grodd igjen etter alle årene

Etter å ha utforsket området og tatt bilder fortsatte vi turen videre langs sørøstsiden av vannet. Her var det flere av oss som ikke hadde gått før, bl.a. jeg. Jeg har antatt at det var for steinete og bløtt til at det var egnet. Det viste seg å ikke stemme, da vi etter hvert kom inn på en kjerrevei som gikk langs vannet på denne siden - man lærer noe på hver tur i marka. 

Kjerreveien på østsiden av Ramnåsvatnet

Etter å ha passert sørenden av Ramnåsvatnet fortsatte vi turen forbi noen hytter som ligger i skogen mellom vannet og Elsetåsvegen. Vi kom ned på Sandøra og fortsatte videre over Onsøyhåggan før vi var tilbake på Klefstadhaugen. Underveis hilste vi på noen av sauene som tilhører Onsøyen gård. Vi var ute i  ca. 3 1/2 time.

     Jon Arne Madsø