Nok en topptur i Bynesmarka

09.07.22. I likhet med letingen etter de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka, har ønsket om å besøke 50 topper i Bymarka i løpet av 2022, brakt meg til steder i Bymarka jeg ikke har vært før. Om noen synes endel av vannene i marka har vært krevende å nå fram til, kan jeg allerede nå si at mange av toppene er enda mer utilgjengelig. Ikke fordi de er så høye, men fordi de er dekket av tett skog og det i mindre grad er stier som leder fram. 

Jeg skulle ønske at det i større grad var tatt ut skog i marka, slik at den flotte utsikten som kunne vært der hadde blitt tilgjengelig igjen. På 1800-tallet var både Ilbergan bort til Trolla og Bynesmarka snauhogd. På Byneset var det et stort behov for tømmer på Røros som var hovedårsaken til skogen ble hogd ned, og man var nødt til å tørke torv for å ha noe å fyre opp med i ovnen. 

Ut på topptur igjen

Onsdag 6. juli var det nok en gang toppene på Bynessiden av marka som var målet for markaturen. Jeg hadde et ambisiøst mål om å komme meg opp på 4 topper denne dagen: Storheisjøberget, Brennan, Kolbotnan og Bykleivåsen. På forhånd hadde jeg nok en anelse om at flere av disse toppene var lite tilgjengelig, da jeg har vært i nærheten av dem tidligere og sett at det ikke er traktorveier eller opparbeidede stier som leder fram.

Den lille parkeringsplassen oppe i Lia er et fint sted å starte markaturen på Bynessiden av marka

Turen startet ved Opland på Spongdalsveien, da alle fire toppene ligger øst for jordbærjordene. Man kjører opp en liten grusvei her som heter Lia og parkerer på venstre side før man kommer til skogen. Skiltet som forteller at dette er privat vei kan man se bort ifra, så lenge man ikke har tenkt å passere bommen som fører opp til skytebanen på Skogmyran. Om man skal besøke vannene Heisjøen, Svarttjønna og Bykleivvatnet, er også dette et godt egnet sted å starte turen.

Første del av turen gikk opp bakken og bort til Heisjøen. Jeg passerte ikke Olebu denne gangen. I stedet gikk jeg innom et jakttårn som står i lia nedenfor gapahuken, som jeg ikke har vært ved før. Det er hele 3 jakttårn i området rundt Heisjøen.

Jakttårnet som står nedenfor Olebu

Ved sørenden av Heisjøen var det tid for å ta litt bilder og orientere seg etter kart og landskap. Jeg har lenge stusset på hvorfor vannet heter Heisjøen. Det var først da jeg fikk lese forarbeidene som Kartverket hadde, at jeg fikk svaret; Sjøen ved heiene. For meg forteller det noe om at landskapet var mer nakent på den tiden navnet ble gitt, for lenge siden. 

Heisjøen

Storheisjøberget, øst for Heisjøen, var første turmål. Rett ved vannet ligger det et bratt berg. Selv om berget kan sies å være endel av Storheisjøberget ligger toppen lenger øst og den er ikke synlig fra Heisjøen. Om man ønsker å ha utsikt mot toppen er skytebanen på Skogmyran et bedre sted å stå.

Toppen på Storheisjøberget sett fra skytebanen på Skogmyran

For å komme til toppen gikk jeg først opp traktorveien i Hårråbakkan, deretter tok jeg inn til venstre, på oversiden av Litlheisjøberget. Etter det valgte jeg å følge skogen opp bratta for å komme til toppen av Storheisjøberget. Terrenget var ulendt, men sporadisk var det stier jeg kunne følge. Selve toppunktet var ikke uventet, omkranset av skog. Toppen lå oppå et lite berg som fungerte bra som rasteplass før jeg fortsatte turen mot naboen Brennan.

Toppunktet på Storheisjøberget

Brennan er en markant topp på Bynessiden, og den 23. høyeste i Bymarka. Men den er nok ikke kjent som noe stort turmål. I og med at jeg allerede var på Storheisjøberget valgte jeg å gå ned på den lille myra som skiller toppene, og så gå litt nordover for å komme til et sted der det var litt slakere mot toppen. Her fant jeg en sti som ledet opp. 

På Brennan er det tre toppunkt som "konkurrerer" om å være det høyeste. På karttjenestene er det den i øst, som ligger like ved Svarttjønna, som regnes som den høyeste. Det er fint å gå over dette platået, med myr og vakre trær. Utsikten fra toppen er ikke all verden, men går man bort til kanten i nord, stuper berget rett ned, mot Steinkleivdalen. Herfra har man flott utsikt bort mot Bykleivåsen, Storheia, skytebanen på Skogmyran og fjorden. Man kan også gå opp fra Svarttjønna. Det er litt bratt, men overkommelig. Og det er kun 100 meter i luftlinje mellom myra ved vannet og toppunktet.

Skytebanen på Skogmyran og fjorden, sett fra Brennan

Jeg gikk ned til Svarttjønna og tok en liten pause på rasteplassen oppe på berget ved vannet. Selv om det var meldt regn og kaldt hele dagen uteble regnet og jeg gikk for det meste i kortarmet. Det var endel knott og fluer her, og jeg hadde glemt å ha med insektsmiddel. Etter oppmerksomheten jeg fikk på Bymarkas Facebook-side og i avisa Nidaros for "fluefilmen" jeg tok på Høgpeilen 14 dager tidligere, valgte jeg å la være å forevige fluene denne gangen.

Vakre Svarttjønna med berget som har en ildplass

Neste mål på turen var Kolbotnan. Sammen med Høgpeilen er nok Kolbotnan Bymarkas mest utilgjengelige topp. Ikke fordi den er så bratt eller omkranset av tett vegetasjon, men pga. beliggenheten - langt unna både Byneslandet og parkeringsplassene på bysiden av marka. I luftlinje ligger den 2 kilometer fra mer kjente Marka gård, og det er kupert terreng imellom.

Jeg gikk bort til myra sør for Svarttjønna, og deretter opp skrenten til venstre. Her fulgte jeg myrene mot øst, på oversiden av hytta Dørstokkbu. Det var greit å gå her, i tillegg til at jeg etter hvert kom inn på en sti. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde forventet å finne en sti i dette området, men de er nok overalt. Fra vest og nord er Kolbotnan en markant topp, men selve toppunktet ruver ikke i landskapet. Likfullt er det flott utsikt herfra, både mot Storheia, Litlheia, Gråkallen, Skjellbreia, Leirsjøene og Trondheim sentrum.

Storheia og Litlheia er synlig fra toppen av Kolbotnan

Jeg tok en matpause her og vurderte om jeg skulle begynne på hjemturen, og heller ta den 4. toppen senere. Men når jeg kikket utover landskapet, retning Bykleivåsen, virket det overkommelig. Det var bare å gå ned fra toppen, bortover ei myr, så var jeg ved traktorveien som går rundt Bykleivåsen. Fra traktorveien går det en fin sti opp til toppen. 

Bykleivåsen, med Storheia og Litlheia på hver sin side

På Bykleivåsen er det flott utsikt i alle retninger: Utover Byneslandet, opp mot Storheia, og østover mot Trondheim sentrum. Den havnet umiddelbart på min topp 10 liste over flotte utsiktspunkt i Bymarka. Det er lite trær på Bykleivåsen og den har høy primærfaktor i all retninger, som en ekte topp. 

Utsikten fra Bykleivåsen, med Byneslandet og Trondheim sentrum

Da jeg var der var det festet en trimkasse til et tre (som Byneset turgruppe bruker) og det hang en artig "god tur" hilsen fra en grein.

Bykleivåsen er interessant, også fordi et av de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka (Bykleivvatnet) ligger rett nedenfor toppen. Den flotte skrivarsteinen i Bykleiva ligger like ved, og det gjør også et oppkomme (vann som pipler opp fra bakken) som ligger på myra nordøst for åsen.

Bykleivvatnet

Dermed hadde jeg funnet fram til alle de fire toppene jeg hadde satt meg som mål for dagen. Jeg fryktet jeg kom til å rote rundt for å finne egnet vei opp til toppene, men det gikk overraskende greit. Hjemturen gikk ned den fine traktorveien mellom Bykleivåsen og skytebanen på Skogmyran. Og deretter grusveien tilbake til parkeringsplassen i Lia.

     Jon Arne Madsø