Rongsvatnet eller Rognstjønna?

01.03.23 Mange som besøkte de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka ble kjent med vakre vann som de ikke visste om fra før. Rognstjønna på Byneset var tidligere en "skjult perle", som kun lokale og ivrige markafolk visste om - gjemt som den er, et godt stykke unna populære stier og steder i marka. 

Selv om det står en flott benk her, og det passerer en sti like ved, fremstår området rundt Rognstjønna som et lite stykke urørt natur. Og det er som regel helt stille her, med unntak av lyden av småfisk som vaker og fugler som kvitrer. Mange har på kort tid fått et kjærlighetsforhold til den lille tjønna som er vakker uansett årstid. Min kollega Kristian fra jobb, legger gjerne markaturen hit når han har fri.

Rognstjønna er sammen med Svarttjønna på Byneset det eneste vannet i marka der det er observert gul nøkkerose. I hvert fall som jeg kjenner til. Jeg var heldig og fikk tatt noen fine bilder av vannplanten, sommeren 2021. Hvit nøkkerose er i likhet med mange andre vann i Bymarka, også vanlig å finne i Rognstjønna på sensommeren.

Hvit og gul nøkkerose i Rognstjønna

Da jeg skrev Bymarka-boka så jeg at tjønna hadde alternative navn på Kartverket og kommunens offisielle kart; Rognstjønna og Rongsvatnet. På andre karttjenester, slik som Google maps stod det kun Rognstjønna. På det offisielle Bymarka-kartet, som bl.a. Byåsen orientering, bruker har det i alle år stått Rogntjønna, uten s. Jeg valgte å bruke Rognstjønna som navn, da jeg syntes den var for liten til å kunne kalles et "vatn". Svarttjønna i Trolla, f.eks., er et mye større vann. 

Rognstjønna på Trondheim kommunes kart, Bymarka-kartet og Google Maps

For litt siden fikk jeg en melding fra Bjørn Sundset, som jeg kjenner, som lurte på om jeg visste at en Bjørn Vaadan for lenge siden hadde satt ut ørret i vannet. Det visste jeg ikke. Han lurte også på om det kan ha ligget nok et vann i nærheten, og at det er det som ble kalt Rongsvatnet. Det trodde jeg ikke, men informasjonen gjorde at jeg gikk inn på Kartverkets sider og kikket på vannet pånytt. Og da oppdaget jeg at Rognstjønna var fjernet som navn, og at vannet nå offisielt (kun) het Rongsvatnet. Når man går inn på Kartverkets faktaark, ser man at Rognstjønna fortsatt er med, men kun som undernavn.

Jeg ble nysgjerrig på hva som hadde skjedd, og sendte en mail til Kartverket. Jeg ringte også Arne Håbjørg på Byneset. Han er en voksen kar som er vokst opp rett nedenfor vannet og som i alle år har vært en betydelig ressurs for Byneset historielag. Han har også vært drivkraft bak de flotte bygdebøkene som historielaget der har gitt ut. Jeg spurte hva han mente var rett navn på vannet, og da var han klar på at Rognsvatnet var rett navn. Han fortalte at det også var navnet hans far hadde brukt om tjønna, noe som fører oss tilbake til starten på 1900-tallet. Han mente imidlertid at Rongsvatnet var feil skrevet, og at Rognsvatnet (med gn) var riktig skrivemåte. 

Noen dager etter at jeg pratet med Håbjørg fikk jeg svar fra Berit Sandnes i Kartverket. Sandnes har stort engasjement både for Bymarka og for navnesaker. Jeg har vært i kontakt med henne flere ganger før når jeg har lurt på noe vedrørende navn på steder i Bymarka. Slik som parkeringsplassen øverst i Fjellseterveien (Kumlokket), den navnløse tjønna ved Elgsethytta (Fagertjønna) og Tiknepptjønna.

Sandnes hadde bladd i forarbeidene til Rongsvatnet-navnet, og da særlig arbeidene til Nils Jørgen Gaasvik som på 70-tallet var med og formaliserte mange av stedsnavnene i Bymarka. Utgangspunktet hans var en hovedoppgave i norsk ved Norges lærerhøyskole. Gaasvik var usikker på opprinnelsen til Rong/Rogn-navnet, og hadde tydeligvis ikke konferert med folk på Byneset med kunnskap om navnet. Han funderte på om opprinnelsen hadde noe med tresorten rogn å gjøre, men endte opp med at rong var avledet av raun, som hadde referanse til et bekkefar. Heller ikke Håbjørg trodde at Rognsvatnet hadde referanse til rognetrær, da han aldri hadde sett tresorten i nærheten av vannet, selv om det kanskje kan ha forekommet i tidligere tider. At Gaasvik plasserte n foran g har mest sannsynlig bakgrunn i uttalen av navnet lokalt, der det høres ut som n kommer foran g. 

 Det vokser endel løvtrær nord for Rongsvatnet. Om det også fins rognetrær der er jeg usikker på.

Hvorfor Kartverket mener at gn er rett når de omtaler tjønna som Rognstjønna, mens ng er rett når de omtaler det som Rongsvatnet, kan man bare lure på. Sandnes hadde ikke oppdaget ulikheten i skrivemåte før jeg nevnte den for henne. Hun trodde årsaken var at de to navnene var hentet fra ulike kilder. Vi som kjenner til hvor mye forskjellig som brukes om navn på vann og andre steder i Bymarka, er ikke overrasket. Bydrifta, som representerer Trondheim kommune, bruker andre navn enn det Kartverket og kommunen har blitt enige om. F.eks. Herbernsdammen, med og uten s, og Tiendalsdammen med en og to d-er. Og uenigheten om parkeringsplassen i Fjellseterveien skal hete Kumlokket eller Henriksåsen er jo godt kjent

For å komme nærmere svaret tok Sandnes like godt selv en telefon til Håbjørg for å spørre ham ut om navnet. Han fortalte Sandnes at han overfor meg hadde sagt at Rognsvatnet var rett navn. Men etter å ha diskutert saken var Håbjørg enig med Sandnes, om at ng var rett ending i første ledd, slik at det blir Rongsvatnet. Slik det står på kartet. Det stemmer nok bedre med den muntlige uttalen og er lettere å uttale.

 På vinteren går et mye brukt skispor forbi Rongsvatnet

Etter samtalen med Håbjørg og mailutvekslingen med Sandnes har jeg bestemt meg for å skrive og omtale Rognstjønna som Rongsvatnet (med gn), da det nok er riktig navn i forhold til lokalhistorien. Men jeg har mistanke om at markafolk ellers kommer til å omtale den som Rognstjønna i mange år ennå. 

Jeg vil benytte anledningen til å legge ut bilder fra den vakre tjønna, tatt på ulike årstider. Som ett av vannene i marka jeg har besøkt oftest.

     Jon Arne Madsø