Rundtur i Leinstrandmarka

29.07.2022 Som nevnt har jeg som mål å besøke 50 topper i Bymarka i løpet av 2022. Jeg begynner å nærme meg slutten, da jeg kun mangler 9 topper på å være i mål. Toppturene - om en kan bruke det ordet om topper som er under 300 meter høy - har brakt meg rundt i marka på en lærerik og artig måte. 29. juli hadde jeg Skarberget på Leinstrand som turmål. Toppen er ikke på mer enn 261 moh. og en av de minste på listen min. Det er nok andre topper jeg kunne tatt med i stedet, men pga. beliggenheten, i et område der det ikke er andre topper, og pga. lovnad om fin utsikt, valgte jeg å ta den med. Jeg har vært i området Skarberget ligger i tidligere, gjennom mine besøk til Hestsjøen og Jelleintjønna. 

Som så ofte før var den store parkeringsplassen ved Hestsjøen et naturlig sted å starte turen. Denne solfylte fredagen. Borte ved vannet så jeg at det var mange som hadde funnet seg en plass på plenen.

Hestsjøen er svært populær på varme dager

Jeg droppet å besøke Hestsjøen og fulgte i stedet bilveien jeg kom fra. Jeg tok deretter opp til venstre langs den private veien. Området her heter Jelleintrøa pga. gården som ligger på høyre side. Den er svært gammel. I et dokument fra 1361 er gården omtalt som Jærlaleinar, noe som viser at den har tilhørt en jarl. Senere har gården blitt omtalt som Jetlenum, Jellen og Jelline, før navnet i 1838 ble endret til Jellein, slik vi kjenner i dag (kilde: Heimdal historielag).

På oversiden av gården tok jeg av til høyre og fortsatte langs skogsstien. Etter et par hundre meter kom jeg til bekken som renner ut av Jelleintjønna. Selv om den trolske tjønna som ligger gjemt inne i skogen ikke var turmål denne dagen, måtte jeg en tur bortom for å nyte synet og ta bilder.

Jelleintjønna er ei vakker skogstjønn.

Tilbake på stien gikk jeg ikke mange metrene før det igjen var en severdighet som tiltrakk oppmerksomheten. På høyre side av stien har Nidaros Camp et leirområde, med treningsapparater og et stort telt. Det er Skjetlein skole på Leinstrand som har bygd opp leiren.

Indianerteltet ved Nidaros Camp

Etter nok et par hundre meter kom jeg inn på et hogstfelt. Oppe til venstre kunne jeg skimte pipa på ei flott tømmerhytte som ligger her. Den heter Skjefstadsætra og er bygd i 1912, av skipsmegler Jacob Lund fra Trondheim.

Skjefstadsætra fra 1912. Bildet er fra turen jeg og Power hadde dit i mars.

Hytta virker forlatt, og man kan komme seg inn gjennom døra som står åpen. Inne i den flotte hytta ligger det flere hyttebøker som man kan lese i, og få inntrykk av hvordan ting var før i tiden. Bla. at det var helt snøfritt i området i februar 1961.

Utsnitt fra den ene hytteboka i Skjefstadsætra som gir er morsomt innblikk i livet på hytta i 1961.

Jeg var ved Skjefstadsætra i mars i år, sammen med Power. Og siden den gang virker det som at noen holder på og restaurerer hytta, for det var satt inn nytt vindu, og ny innerdør. Men fortsatt stod hytta åpen.

Like nord, lenger oppe i hogstfeltet, ligger den gamle Skjefstadsætra. Man kan se at det har vært en ærverdig bygning, og det virker som at den er svært gammel. Jeg har forhørt meg litt rundt, men har ikke funnet noen alder. Men at den er fra 1800-tallet eller gamlere, er helt sikkert. Dessverre står den og forfaller nå. Likefullt er den et populært fotomotiv blant folk som går i marka, og en fin attraksjon.

Den gamle Skjefstadsætra

Vest for den gamle Skjefstadsætra, på toppen av hogstfeltet, ligger det som var det egentlige målet for turen; Skarberget. Første del av navnet kommer av det faktum av at det er to topper her som er jevnhøy, med et skar som skjærer gjennom. Jeg satset på at det var den til høyre som var toppunktet, da den virket litt høyere, og det viste seg å stemme. Det er også her man har den beste utsikten. For utsikten fra Skarberget er fantastisk, særlig med tanke på hvor lav toppen her. Jeg hadde panorama-utsikt mot Storheia, Rønningen gård, Gråkallen og Litl-Gråkallen. Det var interessant å se de kjente landmerkene fra denne vinkelen.

Utsikt fra Skarberget, mot Rønningen gård og Storheia. Og mot Gråkallen.

Rett nedenfor Skarberget ligger Storsætermyra. Jeg la raskt merke til at det lå ei lita tjønn der nede, som naturlig nok tiltrakk oppmerksomheten. Den viste seg å ikke være så stor, men sammen med myrlandskapet rundt var den et vakkert syn. Jeg valgte å følge den langstrakte myra tilbake mot Hestsjøen. Jeg kom inn på den private bilveien etter å ha passert gjennom et lite skogsområde. Jeg kikket etter multer mens jeg gikk på myra og i skogen, men her som ellers i marka var det lite kart og modne multer å se.

 Pytten som lå på Storsætermyra

I kilometer er ikke dette noen lang tur, men om man er nysgjerrig, slik jeg er når jeg er i marka, klarer man fint å bruke 3-4 timer før man er tilbake ved utgangspunktet. I hvert fall når severdighetene og været er så bra som det var denne dagen.

 Turkartet.

Jon Arne Madsø