Snøstolen på Herbernsheia

05. 03. 22. I august 2018 dukket det opp en flott stol i massivt tre oppe på Herbernsheia, nord i Bymarka. Ingen visste hvordan den tunge stolen hadde kommet seg opp dit. På samme tid hadde det vært observasjoner av et helikopter over marka, så man kan anta at stolen ble løftet på plass. Hvem som hadde laget stolen var det ingen som visste, men den ble snart et populært turmål og mange artige bilder ble tatt. Stolen fikk også omtale i Adresseavisen. 21. mai 2021 forsvant stolen, like plutselig som den hadde dukket opp. Til stor sorg for mange turfolk i Bymarka.

Stolen på Herbernsheia var et svært populært turmål

Jeg var en av dem som ble lei seg da stolen forsvant, og har forsøkt å bruke mine bekjentskaper i marka til å forsøke å finne ut hvor den er blitt av, uten å finne svar. Stolen bidro til Herbernsheia, som før dette ikke var så mye brukt som turmål, plutselig ble ett av de mest populære. Den bidro til at man fikk bedre spredning av folk i marka, noe jeg mener er bra. Det var også noe av bakgrunnen for at jeg hadde fokus på vannene i Bymarka i boka mi, da de ligger godt spredd utover, på Bynessiden, Trolla, Leinstrand og i Trondheimsmarka. 

Jevnlig dukker det opp spørsmål på Bymarka-siden på Facebook om hvor stolen er blitt av. Og på et tidspunkt fikk jeg en ide om å lage en ny stol – i snø! Jeg hadde det i tankene i lengre tid, men det var om å gjøre å finne et passende tidspunkt å gjøre det.

Torsdag 3. mars hadde jeg en dag fri, og det var meldt om sol og plussgrader i marka. Jeg tenkte plussgradene ville bidra til at det ble lettere å forme snøen, og at på en ukedag ville det være mindre sjanse å treffe på noen.
Jeg startet på parkeringsplassen innerst i Tømmerdalen. I sekken hadde jeg en stor spade som stakk godt opp, et fotostativ, kamera og litt mat. Jeg hadde glemt av drikke, så underveis på turen ble jeg nødt til å spise snø for å få noe leskende. Det er noe jeg normalt ikke gjør.

Om man skal opp på Herbernsheia er det greit å følge denne ruta

Jeg startet turen med ski på beina. Jeg gikk bort til Svahylla og tok av til høyre der det er skilting til Herbernsheia. Herfra fulgte jeg turstien som er tegnet inn på kartet til Ut.no. Berget opp til Herbernsheia er bratt flere steder, så det er viktig å følge rett trasé. Snøen var tung å gå i, det var ikke noen skispor å følge, og muligens var jeg for tungt lastet. Noen hundre meter fra toppen valgte jeg å sette fra meg skiene og heller gå på beina opp. Det var tungt, da jeg sank gjennom, men det gikk på et vis. Jeg møtte på en dame som var på turpost-jakt, og også hun valgte å sette fra seg skiene og gå opp.

Ved Svahylla er det skilting mot Herbernsheia

Da jeg kom opp til Herbernsheia var det ikke mye tid til å nyte sola og utsikten. Jeg burde helst være hjemme til 15.30, så det var bare å begynne arbeidet med stolen. Jeg begynte å grave flere steder på toppen, men det var for lite snø. 

Det var lite snø på toppen av Herbernsheia

Jeg endte opp i en skavl rett nordøst for toppen der det var mer snø. Stedet var godt egnet, da jeg kunne vinkle stolen slik at den hadde utsikt mot Fosenalpene og Trondheim sentrum. På forhånd hadde jeg bestemt meg for at stolen skulle være stor! Slik at den fungerte som blikkfang og få fram smilet hos de som satt i den. Arbeidet med stolen gikk overraskende lett. Snø var det nok av, og den var lett å bearbeide takket være solstrålene som varmet den opp.

Man har fin utsikt mot byen og Fosen fra snøstolen

Jeg hadde en ide om hvordan jeg ønsket at stolen skulle se ut og syntes resultat ble bra. Det som var vanskeligst var å få setet til å bli solid nok til å sitte i. Muligens bidro nattefrosten til at det ble mer solid etterpå. Jeg brukte bare litt over en time på hele prosjektet. Heldigvis dukket det ikke opp noen andre mens jeg var der slik at jeg fikk jobbe i fred.

Jeg var fornøyd med resultatet. Om jeg hadde hatt mer tid ville jeg nok gjort ryggen på stolen høyere.

Turen ned gikk greit og jeg rakk meg hjem til 15.30. Jeg la ut et bilde av meg selv i stolen på Bymarkas Facebook-side for å skape litt publisitet. Og allerede samme kveld dukket det opp et bilde på Bymarka-siden, da Nils Petter Liadal hadde funnet fram til stolen. Jeg håper at stolen – så lenge den er der - kan bidra til at Herbernsheia blir mer brukt. Og kanskje blir dette starten på en årlig tradisjon der jeg eller noen andre bygger en stol i snø, mens vi venter på at den «ordentlige» stolen dukker opp på Herbernsheia igjen.

     Jon Arne Madsø