Med Skijeger'n til Stakkstolia og Bykleivåsen

 

   

 

15.01.23 Jeg tok mine første to poster i Skijeger'n 27. desember. Etter det ble jeg "bitt av basillen"og brukte de fleste av fridagene mine til å ta poster. Letingen etter poster brakte meg til steder i Bymarka som jeg aldri hadde vært før, og mest sannsynlig aldri ville oppsøkt, hadde det ikke vært for at det var en post der. Slik som bratta opp for Flakk ferjeleie, og skogen vest for Svartvatnet på Flakk. Men når jeg først kom dit var jeg glad for at jeg hadde tatt turen.

15. januar var turen kommet til post nr. 4 på Skijeger'n. Jeg hadde da tatt 23 poster og var allerede kommet over halvveis. Målet for dagen var Stakkstolia på Byneset. Heller ikke det er et sted jeg hadde kommet til å oppsøkt hadde det ikke vært for skijeger'n. Riktignok har jeg vært rett i nærheten et par ganger, på min vei opp fra Megarden til Storheia. Stakkstolia ligger på en traktorsti til høyre før man starter på den siste bratte stigninga opp mot toppen. 

Ettersom jeg kjenner til stien fra Megarden var det greit å bruke den som utgangspunkt for turen. På Megarden, er det som nevnt, lov å parkere og den ligger fint til nære marka.

    

Det er god merking i stien opp fra Megarden

Det ble langtur på truger den dagen. Jeg gikk fra Megarden på Byneset opp til Stakkstolia, vest for Storheia. Jeg har vært i området flere ganger før, men slet likevel med å finne posten. Jeg bommet på hvilken myr jeg skulle til, noe som førte til at jeg måtte gå flere hundre meter opp igjen.

    

Jeg kunne gått ned til bilen etterpå, men valgte å forsøke å nå fram til posten ved Bykleivåsen før det ble mørkt, når jeg likevel var på denne siden av marka.

  

 Utsikt opp mot Høgpeilen fra turstien

Jeg krysset Meismyran og Kvisetbekken, i tildels bratt terreng, for å komme bort til traktorstien som går opp til Bykleivåsen. Det var tungt å gå, da det ikke var noen som hadde gått her på lenge.

   

Klatring med truger var ikke noen god ide. Godt at posten ikke lå oppe i det treet.

Jeg bommet på posten jeg skulle til, og gikk mot nord etter Bykleivvatnet, når jeg skulle gått mot sør. Det endte med en runde rundt toppen øst for Bykleivvatnet før jeg fant målet.

   

Bykleivvatnet er ganske ugjenkjennelig når den er dekket av is og snø.

Jeg slet også med å komme meg ned igjen. Først fordi jeg forsøkte å gå bratta ned til skytebanen, men måtte gi opp og gå opp på traktorstien i stedet. Jeg bommet også da jeg skulle krysse Kvisetbekken etter skytebanen for å komme tilbake på stien ned til Megarden. Jeg endte opp med å gå ned langs Kvisetbekken helt til jeg kom til Kviset gård. Det var for bratt ned mot bekken til at jeg kunne krysse den før. Her havnet jeg rett oppi en innhegning for kyr. Jeg måtte krysse den to ganger og klarte å skremme kyrne som var her - mest sannsynlig pga. hodelykta mi. Jeg kom meg tilslutt fram til bila ved Megarden. Jeg hadde da vært ute i 6 timer og var sliten, men fornøyd.

  

Kart som viser turen jeg gikk. Postene er ikke inntegnet.

   

    Jon Arne Madsø