Storheiastien

Jeg var en rundtur i marka søndag 22. august, i det fine været. På veien tilbake fra Leirdalsheia og Lomtjønnan kom jeg inn på Storheiastien. Den som går på oversiden av Kvistingen ned mot Fjellseterveien og Vintervatnet. Stien er under utbedring, noe som har vært mye omtalt på Bymarka-siden på Facebook og i Adressa. Endel folk er skeptisk til pukksteinen som er lagt der, og de liker ikke at det blir "autostrada" opp til Bymarkas høyeste punkt. Det vil også bli lettere for syklister å komme seg opp til Storheia, noe ikke alle er like glade for.

Likefullt er de fleste positive til det som skjer, ettersom den gamle stien var gjørmete og smal. Mange valgte å trekke ut på myra for komme forbi de bløteste partiene. På Storheiastien.no har kommunen forklart hvorfor de setter inn store ressurser for å utbedre stien: 
Stien har de siste årene på grunn av sterkt økende bruk i kombinasjon med mer krevende klima-/værforhold blitt påført betydelig slitasje og framstår i perioder og på enkelte strekninger som lite innbydende for publikum. Dette fører til at turgåere på strekninger heller velger å gå utenom stitraseen for å komme fram, noe som igjen påfører terrenget rundt uønsket slitasje.

Langs Storheiastien kan man oppleve mye av det fineste Bymarka har å by på

Etter å ha lest om arbeidet som er gjort på det som kanskje er Bymarkas mest kjente tursti, var det interessant å få gå på den selv. Umiddelbart falt den ikke i smak. Det var vondt å gå på steinene, og slik det er nå virker de også som et fremmedelement i marka. Man får assosiasjoner til anleggsvei. Jeg savnet de gamle plankene som var her før. Bl.a. i det partiet som passerer Rundheia (se bilde). Hva er galt med å bruke planker på turstiene? Bort til St. Olavsspranget fungerer det veldig bra. 

Storheiastien før og etter.

Det er helt tydelig at de har masse arbeid foran seg, da pukksteinen kun dekket ca. halvparten av traséen. Og det vanskeligste partiet står igjen, på stigningen opp mot Storheia. Der er det mye bratt berg som det ikke er mulig å bruke pukkstein på. Ifølge Adressa skal de hente inn sherpaer til å bygge trapper i de partiene, så det kan jo bli spennende.
Jeg liker ikke å være negativ, så jeg avventer dom til stien er ferdig. Inntil videre kan jeg anbefale folk å gå andre steder i marka - gjerne til de mange vakre vannene. Å gå i kø opp til Storheia, enten det er på pukkstein, gjørme eller grus, ser jeg ikke helt poenget med.

Oppdatering, 26.06.22: I underkant av et år etter at jeg skrev denne artikkelen gikk jeg Storheiastien pånytt, og da fikk jeg se at arbeidet med stien har gått framover. Der det tidligere var pukkstein var det nå (på de fleste steder) et fint lag med grus lagt oppå steinen, som var behagelig å gå på. Det står fortsatt mye arbeid igjen, særlig på den siste delen av stien opp. Tiden med gjørmete stier opp til Storheia kan snart være over.

 Storheiastien ved Rundheia, 26.06.22

Jon Arne Madsø