På tur langs bergene mellom Trolla og Klemetsaunet

08.10.22 I lengre tid har Jan Erik Lorås fra Trolla ønsket å vise meg turstiene mellom Trolla og Klemetsaunet. Stier som går via Holstvollen og St. Olavsspranget. Lørdag 8. oktober passet det å få det til. Med oss på turen fikk vi Lorås' kone Kristin, Reidar og Leif Ove. 

Leif Ove, Reidar, Jan Erik og Jon Arne. Foto: Emma Kristin

Det var meldt regn hele dagen, så det var bare å finne fram det beste man hadde av regnklær og la det stå til. Ordtaket "Det fins ikke dårlig vær.." passet veldig bra denne dagen. Heldigvis ble ikke været så ille, da det kun var i perioder at man tenkte over at det regnet. Likefullt var det svært bløtt i marka og lett å tråkke gjennom, noe jeg gjorde en gang på turen. 

Turstien fra Trollahaugen bort til Holstvollen, og Holtsvollen bort til St. Olavsspranget er nok kjent for de som går endel i marka. Underveis passerte vi flere fine utsiktspunkter som jeg ikke hadde vært på. Bl.a. et flott sted nedenfor Marmorhaugen, med en benk og panoramautsikt. Vi var også oppe på toppen av Marmorhaugen. Vi pratet om opprinnelsen til det spesielle navnet, og fikk vite av Jan Erik at det tidligere har vært gravd etter marmor i berget, men uten at de fant noe.

Leif Ove nyter utsikten fra utsiktspunktet nord for Marmorhaugen

100 meter øst for toppen av Marmorhaugen lå det tidligere en liten gård med historie tilbake til før krigen. Jan Eriks tremenning Gerd bodde her noen år i barndommen. På kart helt fram til 2013 er hovedhuset godt synlig. I 2017 ble huset revet og tomta ryddet, på samme tid som Holstvollen gård ble fjernet. I dag står grunnmuren av Holstvollen gård fortsatt igjen, mens det knapt fins spor etter Litjmark, like nordøst. Da jeg rotet litt i bakken fant jeg noen mursteiner, ellers var det ingeting å se. At alle spor etter et hus og en gård kan bli borte på kun 5 år er litt tankevekkende. Særlig for meg som håper å finne spor etter hytta Uren Luren Himmelturen som ble fjernet i 1976. 

Gården øst for Holstvollen var godt synlig på kart, både i 1947 og 2013. I 2022 er nesten alle spor borte.

På vei til St. Olavsspranget passerte vi et sted på kartet som heter "Borti natta". Det særdeles merkelige stedsnavnet er å finne på de fleste karttjenester over området. Også på Trondheim kommunes offisielle kart. At det står der er derfor en bevisst handling. Vi måtte bort på stedet for å se om det var noe spesielt der, men fant kun tett skog. Vi antar at det kan ha vært et lokalt navn de på Holstvollen gård like ved i sin tid brukte. Vi vurderer å kontakte Kartverket for å høre om de har forarbeidene til navnet.

Borti natta er det merkeligste stedsnavnet i Bymarka.

Kloppene bort til St. Olavsspranget var bløte men ikke glatte, så det gikk fint å gå på de. Underveis fortalte Jan Erik at det er observert både jerv og hjort i området. Pga. været var ikke utsikten fra St. Olavsspranget den beste denne dagen, da vi knapt kunne se over til Fosen. Da vi så skumtoppene på fjorden var vi enig om at det var bedre å være på tur i marka enn i båt. Det var så bløtt på utsiktspunktet at det hadde dannet seg en dam ved gjerdet.

Det er mange som har gått stien bort til St. Olavsspranget. Like før man kommer dit er det merking med sti til Svartdalsfjellet. Den stien er det nok ikke like mange som har fulgt. Den går langs bergene på oversiden av Bynesveien, og er både bratt, kronglete og bløt. I tillegg er det mange trær som har veltet over stien, noe som ytterligere gjør den krevende. Men skummel er den ikke, og man føler aldri at man står i fare for å ramle ned berget. Underveis passerer man mye spennende "trollskog" og her og der har man utsikt utover fjorden. Etter hvert kom vi til et kryss med skilting i ulike retninger. Derfra og ned til Klemetsaunet var stien jevn og fin. ifølge skiltingen hadde vi kun gått ca. 5 km. Vi var likevel ute i over 3 timer, der vi kun tok mindre pauser. Om det sier noe om oss eller det krevende terrenget, er jeg usikker på.

Det var fin utsikt mot fjorden flere steder langs stien bort mot Klemetsaunet

Vi kom ned til den vakre kolonihagen Klemetsaunet, der vi beundret de fine små husene, de velstelte hagene og den lille dammen som de henter vann fra. Vi så også opp mot det bratte berget, der vi hadde vært like i forveien. Reidar har campingvogn på Flakk like ved, og har flere ganger sett ørn komme ut fra berget her oppe.

Klemetsaunet kolonihage, med det bratte berget i bakgrunnen.

Vi tok oss en matbit på en benk ved Klemetsaunet, og avsluttet pausen da det begynte å regne kraftig igjen. Jan Erik og Kristin hadde satt igjen en bil her tidligere på dagen, så vi slapp å gå samme vei tilbake. Om vi skulle gjort det hadde det virkelig blitt en krevende tur. Vi håper å gå samme tur pånytt neste år - gjerne en solrik kveld med solnedgang over Fosenfjella.

Turen vi gikk er markert med lilla prikker på kartet.

     Jon Arne Madsø