Uren Luren Himmelturen og den navnløse toppen

02.09.22 I Bymarka er det mange fine topper som man kan ha som turmål. I vår og i sommer har jeg brukt tid på å bli bedre kjent med de og området de ligger i. Mange er godt kjent fra før, mens topper som Hoåsen, Bykleivåsen, Høgåsen, Sæteråsen, Buråsen, Høgpeilen og Skarberget er nye bekjentskaper. De fleste toppene har navn, men i likhet med vannene i marka er det ikke alle som har det. 200 meter nord for Elgsethytta ligger det en topp som ikke har navn. Den er på ca. 465 moh. og er etter mine beregninger den 9. høyeste toppen i Bymarka. Den er høyere enn både Geitfjellet og Herbernsheia. Den er også høyere enn Elsetheia som ligger like vest for den navnløse toppen. Flere ser på toppen som endel av Elsetheia, enda det går en dyp dal mellom dem og toppunktene ligger flere hundre meter fra hverandre.

Når man står ved Elgsethytta panorama og studerer sikteskiva og pila som peker mot toppene i Bymarka, vil man bli skuffet, da høye trær hindrer sikten utover marka. Den eneste som er synlig herfra er denne navnløse toppen. Jeg mener den burde hatt et navn, og kunne tenkt meg å melde det inn til Kartverket. Men for å ha et realistisk håp om å nå gjennom med et slikt ønske må jeg bruke et navn som allerede er innarbeidet.

Jeg forhørte meg litt rundt med folk som kjenner marka, men de visste ikke om noe navn på denne toppen. Jeg tok også kontakt med grunneier Anders Strand for å høre om han visste noe, men verken han eller faren hadde noe navn på toppen ved Elgsethytta. I likhet med Ingar August Hynne mente de at toppen delte navn med Elsetheia, slik at Elsetheia består av to topper.

Anders Strand ga meg et tips som gjorde at saken tok en ny vending. Han fortalte at det tidligere lå ei hytte ved denne toppen, som het Uren Luren (Himmelturen). Den hytta hadde jeg tidligere hørt Bymarka-forfatter Gaute Myhre snakke om. Strand mente hytteboka fortsatt eksisterte og at den lå på Sverresborg museum. Jeg søkte etter hytta og fikk opp treff på Sverresborg. Jeg sendte mail dit for å høre om jeg kunne få kikke i boka, da jeg tenkte at den kunne inneholde informasjon om hva markatravere før i tiden brukte som navn på toppen. Jeg fikk positivt svar, og 24. august tok jeg meg en tur dit. Når jeg først var på Sverresborg museum benyttet jeg anledningen til å se meg om. Tore Krogh Albertsen hadde funnet fram hele 5 hyttebøker fra Uren Luren Himmelturen. Den gamleste var fra 1932 og utover, mens den siste gikk fram til 1977. Jeg fikk sitte og bla i bøkene og ta bilder. Jeg fant ikke noe informasjon om navn på toppen, annet enn at de omtalte området som Elsetheia, eller hytta ved Storheia. Elgsethytta ble først åpnet i 1958, så i mange år var dette den eneste hytta i området som var åpen for turfolk. 

Selv om jeg ikke fant informasjon om verken plassering på hytta eller navn på toppen fikk jeg et artig innblikk i livet i marka før i tiden. Som gleden over å bruke marka i juli 1945, etter 5 lange år med okkupasjon. Og at det ikke var skiføre i marka 1. januar 1973. Også skriftspråket vitnet om en annen tid, i hvert fall i de gamleste bøkene. Flere av navnene i hyttebøkene var kjente, slik som Torger Onsøyen som skrev seg inn her både i 1957 og 1965. Det var også flere som hadde laget morsomme tegninger i bøkene og det var litt rampestreker - da som nå.

I tillegg til hyttebøkene hadde Albertsen også et kart over Bymarka, der plasseringen av Uren Luren Himmelturen var markert. Jeg fikk en kopi av det, og bestemte meg for å forsøke å finne hytta. Eller det som var igjen av hytta. 

Uren Luren Himmelturen hentet navnet sitt fra visa "Anne Knutsdotter" fra 1865: "Vi bur oppå ein plass, der som ingen skulle tru at nokon kunne bu. Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen, Steinrøys, Steinrøys, Svelt ihel!"

Ifølge Eivind Unsmos glimrende bok "Elgsethytta - her ble det liv", ble hytta bygd i 1925 og utover, av boktrykkeren og spillemannen Einar "Kaffe" Larsen. Larsen bar opp plankebiter fra Ila som han satte sammen til en hytte her langt inne i marka. Som isolasjon brukte han avismatriser (tykk papp). Hytta ble et populært turmål - for de innvidde, da man gjerne måtte ha med kjentmann for å finne fram til den. Den lå inntil et berg nede i skrenten, i et område som nok få besøkte - da som nå. Elsetheia ligger på Bynessiden av marka, og visstnok var Uren Luren-hytta populær blant bynesinger.

I gjesteboka fra 1932 står det tydelig at hytta ble bygd av Einar Larsen, og hans navn går igjen i alle bøkene, helt fram til november 1969, da han døde, 74 år gammel. Etter det gikk det nedover med Uren Luren Himmelturen, og i senere hilsninger i hytteboka blir forfallet på hytta bemerket. En som har skrevet i boka stiller spørsmålstegn ved om hytta i hele tatt kan reddes. Den siste hilsningen ble skrevet i mars 1977. I april 1977 ble det bestemt at hytta skulle rives, da taket hadde falt sammen, noe som ble omtalt i Arbeider-avisa.

Til tross for at jeg visste at hytta ikke lenger var der hadde jeg tro på at jeg skulle klare å finne en grunnmur eller noen plankebiter som viste hvor Uren Luren Himmelturen hadde ligget. Jeg hadde et greit kart og jeg hadde bilder av hytta. Lørdag 27. august parkerte jeg på Henriksåsen og gikk oppover mot Elgsethytta. Rett før den siste bratte bakken opp mot hytta, tok jeg til høyre, retning nord, og gikk bortover myrene her til jeg kom fram til den navnløse toppen. Den er markant i landskapet, enten man kommer fra nord, øst, vest eller sør. Jeg gikk først opp til varden på toppen, der jeg  har vært før, og fortsatte deretter ned på nordøstsiden, der hytta ifølge kartet skal ha ligget. Jeg var ved godt mot i starten, men etter å ha trålet landskapet i 2 timer ble jeg mer mismodig. Radiusen på søket ble utvidet og tilslutt havnet jeg helt borte på Kudalshåmmåren der jeg ikke hadde vært før. Kudalshåmmåren er ikke noen imponerende topp fra denne siden av marka, men jeg hadde fin utsikt ned mot Ramnåsvatnet, Klefstadhaugen og utover fjorden.

Etter en matpause ved varden på den navnløse toppen, der jeg hadde lagt igjen sekken min, valgte jeg å avslutte letingen og dra hjem. At jeg ikke fant stedet var en liten skuffelse, men kanskje ikke så overraskende. Det er hele 45 år siden hytta ble revet og det som ikke ble fjernet da har nok naturen dekket over forlengst. Kanskje er det noen på Bymarka-gruppa som husker beliggenheten til hytta? I tilfelle er det bare å ta kontakt.

Selv om jeg ikke fant informasjon om noe navn på toppen ved Elgsethytta, og jeg heller ikke fant stedet der Uren Luren Himmelturen hadde ligget, var det både artig og lærerikt å prøve å finne svar. Om toppen skulle fått et navn mener jeg at det burde blitt Uren Luren, til minne om den "mystiske" hytta som lå her i 50 år. Jeg tror jeg ville droppet himmelturen-navnet, da en topp på 465 moh. neppe kan kalles en himmeltur.

Jeg vil takke Eivind Unsmo, Anders Strand og Tore Krogh Albertsen for informasjon og velvilje.

    Jon Arne Madsø