Bymarka - 50 topper

Bymarka er kupert med mange topper, men ingen av dem er spesielt høye. Storheia på 565 moh. gjør nok ikke inntrykk på noen fra Tydal eller Oppdal. Men for oss som tilbringer tid i Bymarka er toppene imponerende nok, og det er de vi har.

Med unntak av Gråkallen har 9 av de høyeste toppene i marka "heia"-ending i navnet. Det kan henspille på at det er forblåst her, med lite vegetasjon. Unntaket er Litlheia, der det er mye skog på toppen (men den har muligens også vært uten trær i tidligere tider, da navnet ble gitt).

Under følger en oversikt på 50 topper i Bymarka. Om dette er de 50 høyeste kan diskuteres, og om flere av dem i hele tatt kan kalles en topp er også usikkert. For hva er kravet til at noe kan kalles en topp? Noen mener den bør ha en primærfaktor på 10 meter. Dvs. hvor mye toppen reiser seg i forhold til terrenget omkring. Endel topper er i realiteten endel av en større topp like ved. Våttakammen omtales gjerne som en topp, og jeg har den med i denne oversikten, men den er like mye endel av Ilbergan lenger bak.

De 50 jeg har valgt ut er et utgangspunkt for meg til å finne nye turmål i 2022. Ca. halvparten av toppene har jeg vært oppe på tidligere, men jeg kommer til å besøke dem pånytt. Om noe er en topp er også en subjektiv vurdering, og jeg føler jeg har bedre grunnlag til å vurdere det etter å ha stått oppe på dem og kikket utover lanskapet.

________________________________

"Topp 50 prosjektet" startet 10. april, med skitur opp til Bosbergheia, og ble avsluttet 20. august med besøk på Litlheia og Rundheia. I løpet av litt over 4 måneder ble 52 topper besøkt. Leiråsen ved Rønningen og Sæteråsen ved Klokktjønna på Byneset falt bort pga. manglende primærfaktor og utsikt, slik at jeg endte opp med de 50 som er rangert under. Turene til toppene i Bymarka ble til tider frustrerende opplevelser, da de fleste av dem var dekket av tett skog og vegetasjon, med minimal utsikt. Hadde man tatt bort trær på toppene ville de fleste hatt flott utsikt utover marka, byen og fjorden.

1. Storheia

565 moh.

Storheia: Storheia trenger ikke så mye introduksjon eller forklaring. Man kan heller spørre seg hvor stor del av Trondheims befolkning som har vært oppe på toppen. Kanskje flere enn det som har vært på Munkholmen? Med oppgraderingen av Storheiastien, og tidligere, oppgraderingen Kvistingstien, er toppen blitt mer tilgjengelig enn noen gang. Man kan starte turen på Henriksåsen, Granåsen, Lian, Skogly, Megarden, Opland, Bosbergbakkan m.m. Mange tror at Gråkallen er høyere enn Storheia, men den er faktisk 13 meter lavere. Utsikten fra toppen er fantastisk, i nesten alle retninger. Man ser det meste av byen, og innover mot Melhus og Orkanger. Som kuriositet kan man nevne at Storheia ligger på Bynessiden av marka, og på 1800-tallet het toppen Store Lerdalshei, etter gården nede på Byneset.

2. Gråkallen

552 moh.

Gråkallen: Gråkallen og kuppelen er sammen med Nidarosdomen Trondheims mest kjente landemerke. Det er også mye historie knyttet til toppen. Fra gammelt av var det det en signalvarde her, som ble tent for å varsle om fiender som var på vei. Fra 1889 til 1942 stod det en turisthytte på toppen, ved siden av en større varde i stein. I 1942 etablerte tyskerne en lytte- og vaktstasjon på Gråkallen. Etter krigen etablerte Forsvaret en radarstasjon her, og bygget to store kupler som raskt ble landemerker. I 2013 blåste den ene kuppelen bort, i stormen "Ivar". Gjennom årene har det vært flere slalåmbakker og hoppbakker på østsiden av toppen. På vestsiden er det et hyttefelt som ble opprettet rundt 1. verdenskrig.

I dag er det fortsatt militærets nærvær man først og fremst legger merke til når man er på toppen, i tillegg til den fantastiske utsikten i alle retninger. Det få vet er at det kanskje ikke er mer enn en person som jobber på stasjonen som blir styrt fra Mågerø i Vestfold.

Det går en tursti opp til toppen, som kan være gjørmete. Det går også en bilvei opp som man kan følge til fots. På vestsiden av Gråkallen er det en steintrapp som starter ved vestenden av Vintervatnet. Det er flere parkeringsplasser på nedsiden av Gråkallen, med Litlgråkallen, Blomstertjønna og Henriksåsen.

3. Bosbergheia

537 moh.

Bosbergheia: I en avstemning blant turfolk om Bymarkas flotteste utsiktspunkt, tror jeg Bosbergheia ville vunnet. Utsikten utover fjorden, Agdeneset og Fosenalpene er storslått og vakker. Det er lite som hindrer sikten. Så kan man diskutere om Varden, der bildet er tatt fra, er det høyeste punktet på toppen, eller om det ligger lenger bak. Man kommer seg opp til Bosbergheia via Storheia eller Litlkvistingen. Om man starter på Byneset er Bosbergaunet og Megarden fine steder å starte turen opp fra.

4. Lerdalsheia

ca. 531 moh.

Lerdalsheia: Lerdalsheia er den 4. høyeste toppen i marka, men man får ikke følelsen av å være på en topp når man er der. Det er ingen varde, toppen er relativt flat og utsikten mot fjorden er hindret av trær - som så ofte ellers. Men den er en av de 9 heiene i marka, så for toppturentusiaster er den obligatorisk. Toppen er også godt synlig fra Byneslandet. Om man kommer fra Storheia, ligger Lerdalsheia bortenfor Lomtjønnan. Fram til 2022 het toppen Leirdalsheia på alle karttjenester. Men etter ønske fra grunneiere i området valgte Kartverket å endre navnet til Lerdalsheia. Etter gården Lerdal nede på Byneset.

5. Skirndalshaugen

ca. 527 moh.

Skirndalshaugen: Skirndalshaugen er den 5. høyeste toppen i Bymarka. Men når man står på toppunktet blir man ikke imponert. For om man kommer fra Lerdalsheia eller Bosbergheia må man gå ned! for å komme til haugen. Selve toppunktet er en utstikker på berget. Utsikten ned mot Byneslandet er brukbar, men på langt nær så bra som på Bosberheia. I myrene nedenfor har bekken Skirna sitt utspring. Skirnafossen ved Høstad er det mest imponerende fossefallet i Bymarka.

6. Rundheia

500 moh.

Rundheia: Sammen med Bosbergheia er Rundheia min favorittopp i marka. Bildet på forsiden av Bymarka-boka ble tatt herfra. Man kan se ned mot Skjellbreia og videre mot Sylene, man kan se bort mot Storheia og Bosbergheia, og man kan se ned på Kvistingen som ligger rett nedenfor. Enn så lenge er det lite trær her som hindrer sikten. Det er lett å komme seg hit, da Storheiastien passerer like nord for toppen.

7. Litlheia

487 moh.

Litlheia: Litlheia fremstår som en mektig topp når man står på østsiden av Skjellbreia og kikker opp, men ikke like imponerende når man står på myrene sør for Kvistingen og kikker bort. På selve toppunktet blir man frustrert over at det er null utsikt pga. den tette skogen. At toppen har "heia" i navnet tyder på at det har vært mindre vegetasjon her i tidligere tider. Det meste av Bynesmarka var snauhogd på 1800-tallet, og sikkert også her. Litlheia er lettest tilgjengelig fra demningen på Kvistingen.

8. Stadsheia

468 moh.

Stadsheia: Stadsheia er den litt ukjente storebroren til Herbernsheia. Om stolen hadde blitt plassert her i stedet for nabotoppen hadde nok ting vært annerledes. Det er kun et dalsøkk i mellom de to toppene, og begge er tilgjengelig via (innerst i) Tømmerdalen/Gamle Bynesvei. Utsikten er flott i alle retninger; inn mot byen, utover fjorden mot Rissa og bort mot Storheia. Når man er på topptur kan man likegodt gå innom Flakkheia, som fremstår som en del av Stadsheia.

9. Uren Luren

465 moh.

Uren Luren: Om man går opp på Elgsethytta panorama vil man se en sokkel med en sikteskive på. Pila på skiva peker mot toppene i Bymarka. Dessverre kan man ikke se noen av toppene da sikten er hindret av tett skog. Den eneste toppen man ser er en som ligger ca. 200 meter mot nord. Den reiser seg godt i landskapet - også fra nord, øst og vest, og er ca. 465 moh.. Dessverre har den ikke noe navn. Noen regner den som endel av Elsetheia som er 4 meter lavere, og som ligger i vest, med en dyp dal i mellom. Jeg mener toppen som er den 9. høyeste i Bymarka burde hatt et navn, og at det kunne vært Uren Luren, etter den "legendariske" hytta Uren Luren Himmelturen som lå ved berget mellom 1925 og 1977. Toppen er enklest tilgjengelig om man følger turstien mot Elgsethytta, men tar til høyre rett før brattbakken ved Elgsethytta. Deretter følger man myra nordover til man kommer til berget som er markant i landskapet.

10. Elsetheia

461 moh.

Elsetheia: Elsetheia er en de 9 heiene i marka. Sammen med Flakkheia er den nok den mest anonyme av dem. Sett fra Byneslandet fremstår den nok som mer imponerende, da dette er en av toppene i Bymarka du ser derfra. Utsikten mot Byneset og fjorden er fin. Man kan også se bort mot Flakk-vannene. Jernstangen som tidligere markere toppunktet er ikke lenger i bruk, og ligger her og venter på at noen fjerner den. Man kommer seg bort til toppen ved å gå ned til Elsettjønna fra Elgesethytta, og så følge en sti nordover. Man kan også følge Steindalen opp fra Byneset for å komme til hytta og Elsetheia.

11. Herbernsheia

459,5 moh.

Herbernsheia: Herbernsheia ble på kort tid et av de mest populære turmålene i Bymarka, da det i 2018 plutselig dukket opp en flott stol på toppen. Dessverre forsvant den like plutselig 3 år senere. Utsikten fra toppen er formidabel, da man ser det meste av Trondheim, samt utover fjorden og Fosenalpene. Herbernsheia er lettest tilgjengelig via Gamle Bynesvei, og deretter til høyre på myrene ved Svahylla. Om man ikke følger anbefalt tursti opp til toppen kan man fort havne i et bratt parti. Vakre Herbernsdammen ligger like nedenfor toppen.

12. Litlgråkallen

455 moh.

Litlgråkallen: På Litlgråkallen er det mulig å parkere på toppen - som den eneste i marka. Den er også lett å finne, da den ligger like overfor Skistua. Med en stor parkeringsplass og en militærleir er ikke toppen den mest sjarmerende, men på østsiden av leiren er det fin utsikt mot byen, og markas kuleste skibakke/akebakke starter her (Rustadrenna). Nordøst for toppen har Trondhjem skiklub et flott skianlegg for de som liker å kjøre snowboard. Litlgråkallen er en av toppene i Topp 7 som arrangeres i Bymarka hvert år.

13. Flakkheia

454 moh.

Flakkheia: Flakkheia fremstår ikke som noen topp, da den ligger på en rygg som fører opp til Stadsheia. Den er 100 meter lavere og reiser seg ikke i landskapet rundt. Men om man kommer fra Klemetsaunet, Flakk eller via Kongensåsvatnet er den nok mer imponerende. Og utsikten er utrolig flott fra "toppen", med god sikt utover det meste av Trondheimsfjorden.

14. Høgpeilen

450 moh.

Høgpeilen: Høgpeilen er den mest utilgjengelige av de største toppene i Bymarka, og en topp de færreste som går i Bymarka har hørt om. Den er vanskelig å nå enten man starter på Henriksåsen, eller fra Opland/Megarden på Byneset. Om man kommer via Storheia ligger toppen på nedsiden av bratt krattskog. På andre siden av ei lita myr. Det meste av Høgpeilen er dekket av skog. Likefullt er det noen imponerende utsiktspunkter på vestsiden av toppen, med loddrett fall på ca. 120 meter. Berget man kan gå ut på her ga meg assosiasjoner til Prekestolen ved Stavanger. Er man glad i Bymarka og glad i å oppsøke topper er Høgpeilen å anbefale, til tross for skogen og krattet.

15. Vintervasshøgda

446 moh.

Vintervasshøgda: De fleste som har gått i Bymarka har nok passert Vintervasshøgda, da den ligger ved Svingkleiva, på turveien opp til Elgsethytta. Det går en sti til høyre før man kommer til Svingkleiva, som passerer sørsiden av toppunktet. Etter ca. 350 meter er man oppe på toppen. Utsikten herfra er flott i alle retninger, også innover mot Vintervatnet og byen, så det er verd et besøk.

16. Bykleivåsen

437 moh.

Bykleivåsen: Bykleivåsen er definitivt en av de fineste toppene i Bymarka. Utsikten herfra er flott i alle retninger; Utover Byneslandet, opp mot Storheia og østover mot Trondheim sentrum. Like nedenfor toppen ligger Bykleivvatnet, som er en av de 50 vannene som er omtalt i Bymarka-boka, så man kan evt. ta med den på turen. Også skrivarsteinen i Bykleiva ligger i nærheten. Det er flere veier å gå for å komme seg opp hit. Om man er ute etter å besøke 50 topper kan man gå innom Kolbotnan, som ligger sørøst for Bykleivåsen, først. Men de fleste velger nok å følge den flotte traktorveien som starter ved Skogmyran skytebane, og så følge en sti opp til venstre, like før traktorveien slutter. På toppen henger det en "trimkasse" som brukes av Byneset turgruppe. På enkelte kart er toppen omtalt som Sæteråsen, og folk på Byneset mener den burde het det. Men med ytterligere 7 Sæteråsen i Bymarka synes jeg Bykleivåsen er et bedre navn.

16. Henriksåsen

437 moh.

Henriksåsen: Henrikåsen er et litt forvirrende navn, da samme navn brukes om den store parkeringsplassen rett sør for Skistua - tidligere kjent som Kumlokket. Bakgrunnen for navnet på parkeringsplassen er den 5 km. lange lysløypa som tidligere gikk herfra bort til Henrikåsen. Stien over Henriksåsen som fører ned til Grønlia går rett over toppunktet, noe som ble en liten overraskelse for meg da jeg skulle dit; Her har jeg jo vært mange ganger før! Om man står på Vintervassmyra fremstår ikke Henrikåsen som noen topp, men det gjør den definitivt om man står et sted vest for Vintervatnet og kikker opp. Innimellom trærne på toppen kan man se bort til Storheia.

18. Klefstadåsen

430 moh.

Klefstadåsen: På Byneset og i Bymarka har gården Klefstad gitt navn til svært mange steder; Klefstadbukta,Klefstadbakkan, Klefstadsanden, Klefstadbekken, Klefstadhaugvegen, Klefstadhaugen, Klefstadmyra og Klefstadåsen. Toppen er godt synlig fra Klefstadmyra, men fra Gråkallen og endel andre utsiktspunkt blir den mer anonym i forhold til toppene Stadsheia og Herbernsheia som ligger like ved. Det er flere måter å komme seg opp på toppen. Man kan følge stien som passerer Klefstadås gamle grube og Skylark-B, fra Klefstadmyra, og komme opp på baksiden av toppen. Eller man kan starte fra Svahylla i Gamle Bynesvei og ta til venstre før man er oppe på toppen av Herbernsheia. På veien kan man også ta en tur opp på Brennan. Utsikten fra toppen av Klefstadåsen er bra mot Herbernsheia, Stadsheia og deler av byen. I hele tatt en fin tur som kan anbefales.

19. Brennan, Klefstadås

420 moh.

Brennan: Brennan ved Klefstadåsen har primærfaktor på ca. 15 meter og er høyere enn f.eks. Geitfjellet. Men den fremstår ikke som noen tydelig topp, da den er klemt mellom Klefstadåsen og Herbernsheia. Det er også dårlig med utsikt fra toppen.

20. Fagersæteråsen

418 moh.

Fagersæteråsen: Fagersæteråsen er en litt anonym topp i et område folk ikke ferdes så mye. Likefullt ligger den kun 400 meter fra den trafikkerte turstien opp til Elgsethytta, på myrene på høyre side. Verken myra eller de vakre vannene (putter) som ligger på myra har noe navn. Både toppen og vannene er verd et besøk. Fagersæteråsen reiser seg ikke i landskapet. Muligens er den et mer imponerende syn fra deler av Klefstadmyra. Utsikten herfra er bra, da det er mose og småtrær på toppen. Man kan bl.a. se opp på Gråkallen.

21. Geitfjellet

416 moh.

Geitfjellet: Geitfjellet er en kjent topp og et veldig populært turmål - forståelig nok, selv om det kan være litt gjørmete i mange av stiene som fører opp hit. Utsikten mot byen er fantastisk og det er god skilting hit fra mange av stedene det er naturlig å starte. I Tømmerdalsveien er det minst 5 steder. Man kan også starte i Fagerlia, besøke Våttakammen og Ilbergan, og ende opp på Geitfjellet. De tøffeste går bratta rett opp fra Dreiers minne. Turen som kanskje er å anbefale, er den fra vakre Lavollen, der man kan parkere bilen, og opp til toppen via Helkansætra. På toppen av Geitfjellet er det en stang med noen metallskiver på. Stanga kalles signal mens toppen kalles signal. Det ble i tidligere tider brukt som siktemerke for landmålere. Det brukes ikke lenger og mange steder er signalene fjernet. De på Geitfjellet og Storheia er vel de eneste som fortsatt står igjen i Bymarka. Før i tiden stod det også ei hytte her oppe, men den brant ned.

22. Huåsen/Hoåsen

415 moh.

Huåsen: Av de større toppene i Bymarka er nok Huåsen blant de minst kjente og besøkte. Årsaken til det er at den ligger et godt stykke inn i marka og er enklest tilgjengelig fra Bergsskardet, med oppstart ved Berg bedehus på Byneset. Herfra tar det ca. en time å gå til toppen, opp langs bratte bakker. Man følger Bergsskardet til man kommer til Pottersteinan. Her tar man til høyre langs en gammel traktorsti. Den leder rett opp til toppen. Herfra har man flott utsikt mot Storheia, Litlheia, Gråkallen, Henriksåsen og Skjellbreia. Motsatt vei hindrer trær utsikten mot Byneslandet. Som turmål er Huåsen absolutt å anbefale.

23. Kolbotnan (sør for Bykleivvatnet)

410 moh.

Kolbotnan: Sammen med Høgpeilen er nok Kolbotnan Bymarkas mest utilgjengelige topp. Om man har kommet seg opp til Svarttjønna på Byneset, ved Opland, er man i nærheten av toppen. Men man må likevel opp en skrent, gå langs ei myr, opp en bakke (med sti) og så følge en ny myr før man er på toppen. En topp som ligger helt øst på "platået". Det positive er at turen ikke er spesielt krevende, og man blir kjent med en del av marka ikke så mange har vært før. Og utsikten fra toppunktet er veldig bra. Man ser både toppen av Storheia, Litlheia og Gråkallen herfra. Og man ser bort til Skjellbreia, Leirsjøene og Trondheim sentrum.

24. Brennan (øst for Heisjøen)

401 moh.

Brennan: Brennan ligger mellom Heisjøen og Svarttjønna på Byneset, i nærheten av Opland. Det er en markant topp som er bratt uansett hvilken vei du kommer. Pga. beliggenheten er den ikke særlig kjent blant folk på Trondheimssiden av marka. Det er to veier å velge når man skal opp. Har man vært ved Storheisjøberget først, slik jeg var, er det naturlig å gå opp fra myra som ligger mellom de to toppene. Litt nord på den lille myra går det en sti som leder opp. Når man kommer opp er det tre toppunkt som "konkurrerer" om å være høyest. På karttjenestene er det den i øst, som ligger like ved Svarttjønna som regnes som den høyeste. Det er fint å gå over dette platået, med myr og vakre trær. Utsikten fra toppen er ikke all verden, men går man bort til kanten i nord, stuper berget rett ned, mot Steinkleivdalen. Herfra har man flott utsikt bort mot Bykleivåsen, Storheia, skytebanen på Skogmyran og fjorden. Man kan også gå opp fra Svarttjønna. Det er litt bratt, men overkommelig. Og det er kun 100 meter i luftlinje mellom myra ved vannet og toppunktet.

25. Revberget

400 moh.

Revberget: Om man følger Gamle Bynesvei forbi Skavlbakken ved Herbernsheia, vil man kanskje legge til en topp på venstre side. Den heter Revberget og er enklest å nå fra Tømmerdalstorget, via myrene vest for Tjuvspranget. Underveis kan man glede seg over vakkert myrterreng og flott utsikt utover Tømmerdalen og fjorden. På toppen av Revberget er det en markør i bakken som viser at dette er toppen, og grensen mellom Trondheim og gamle Byneset kommune. Fra toppen kan man se mot Gråkallen, Herbernsheia, Stadsheia m.m.

26. Bjørnaråsen

396 moh.

Bjørnaråsen: Bjørnaråsen ligger på venstre side når man kommer opp Bergsskardet på Bynessiden. Etter en postkasse følger man en traktorsti som slynger seg gjennom skogen (så her kan det være greit å bruke kart/GPS). Bjørnaråsen er populært som turmål på Byneset. Det skyldes nok ikke den skogkledde toppen. I stedet er det den flotte gapahuken, like nedenfor toppen, med utsikt utover Byneslandet, som trekker folk hit.

27. Svartdalsfjellet

395 moh.

Svartdalsfjellet: Om man skal snakke om "skjulte perler" i Bymarka er definitvt Svartdalsfjellet blant dem. Det er mange som finner veien bort til demningen på Herbernsdammen, men det er nok ikke så mange som fortsetter 300 meter nordover, bort til foten av Svartdalsfjellet. Fjellet er relativt bratt, men det går en sti opp dit. Det er mange knauser på toppen som både er egnet å sitte på og som gir god utsikt mot byen og innover Trondheimsfjorden. Det er mange som har denne som sin favorittopp i marka.

28. Høghaugen (ved Vintervatnet)

391 moh.

Høghaugen: Høghaugen som ligger rett ved mer kjente Vintervassmyra er på 391 moh. og med det en av de høyeste toppene i marka. Problemet er at den knapt kan kalles en topp, da den ikke reiser seg i landskapet, med unntak ifra nord. Utsikten på toppen, mot Klæbu og Tydal er flott. Turfolk drar gjerne opp hit for å ta en rast og tenne opp bål.

29. Litlkongensåsen

385 moh.

Litlkongensåsen: Litlkongensåsen er i navnet lillebror til mer kjente Kongensåsen, men er likevel 13 meter høyere enn naboen. Den er heller ikke like synlig fra Kongensåsvatnet der mange markafolk er på besøk. For å komme til toppen må man følge turstien som går fra vannet bort til Herbernsdammen. Man går opp den bratte stien og tar til høyre når den begynner å flate ut. Det er ikke noen tydelig sti opp til toppen av Litlkongensåsen, men på vei opp vil man nok likevel passere noe som ligner på stier. Utsikten fra toppen er dessverre dårlig, men om man går litt ut til sidene har man utsikt ned mot Flakk, og mot Gråkallen, Rundheia og Bosbergheia. Toppen er også godt synlig motsatt vei.

30. Tjuvspranget

377 moh.

Tjuvspranget: Rett vest for Kobberdammen ligger det en topp med et litt merkelig navn. Det er ikke kjent hva som er opphavet til navnet. Det er flere måter å komme hit. Noen velger å starte på Blomstertjønna. Jeg vil anbefale å starte i svingen i Tømmerdalsveien, like vest for Tømmerdalstorget. Her er det en sti som fører opp til myra vest for Tjuvspranget. Deretter kan man følger ryggen opp til toppen. På toppunktet er det knauser og (irriterende) krypfuru. Man har god utsikt opp mot Gråkallen og sørover i Bymarka. Etter å ha vært her kan man gjerne fortsette turen bort til naboen Revberget.

31. Kongensåsen

372 moh.

Kongensåsen: Kongensåsen - eller Kongsåsen som de sier på Byneset - er en kjent topp nordvest i Bymarka. Den rager flott over Kongensåsvatnet, som et av de mer kjente motivene i marka. Veldig mange har gått langs den gjørmete stien mellom vannet og Kongensåsen, men få har nok vært oppe på toppen. Om man starter ved den lille hytta Jobu, innerst ved Kongensåsvatnet, går det en sti derfra halvveis opp på Kongensåsen. Etter det er man overlatt til seg selv. Med bratte partier, veltede trær og tett vegetasjon. Men om man vil opp får man det til. Rett før toppen er det en bergknaus med brukbar utsikt utover vannet og marka forøvrig. Den er verd et besøk. På toppunktet er det tett skog og lite spor av menneskelig aktivitet. Hadde man tatt bort trærne fra toppen, og evt. plassert en flott stol her, kunne Kongensåsen blitt den nye Herbernsheia.

32. Byasæteråsen

368 moh.

Byasæteråsen: Byasæteråsen er en litt anonym topp nord for Gamle Bynesvei, ved Byasætra. Den er ikke spesielt høy, og den har ingen utsikt å by på, for de få som finner veien opp hit. På avstand ligner den på en sukkertopp i myrlandskapet rundt. Vest for toppen går veien bort til Kongensåsvatnet (Elsetåsveien), mens i øst går turstien opp til Skylark-B.

33. "Østre Svartdalsfjell"

365 moh.

"Østre Svartdalsfjell": Blant de 50 de mest markante toppene i Bymarka er det to som dessverre ikke har fått navn, som burde hatt det. Denne toppen øst for Svartdalsfjellet er blant dem. Jeg har ikke noe passende navn å foreslå, så jeg har endt opp med å ta navnet fra naboen Svartdalsfjellet, og legge på "østre" for å vise hvor den ligger på kartet. Når man går nordover fra demningen på Herbernsdammen har man etter hvert Svartdalsfjellet på venstre side. Omtrent der man går opp til den toppen, kan man i stedet ta til høyre på myra, og opp på "Østre Svartdalsfjell". Det er litt kronglete å komme opp, men ikke vanskelig. På toppen blir man belønnet med flott utsikt utover fjorden og byen, og et litt snodig furutre. Jeg valgte å følge en sti mot øst for å komme ned, men den var litt vel bratt, så det beste hadde nok vært å gå samme ved ned som opp. "Østre Svartdalsfjell" oppfyller alle mine krav til en topp: 10 meter primærfaktor, en viss høyde og grei utsikt fra toppen. Det eneste den mangler er et navn..

34. Bjørkåsen

362 moh.

Bjørkåsen: Bjørkåsen er en av de sentrale toppene i den sørlige delen av Bymarka. Den er godt synlig fra toppen av Gråkallen, fra Bjørktjønna (som den deler navn med) og fra området rundt Rognstjønna og Klokktjønna. Den er ikke spesielt høy og det er slakt opp til toppen fra alle sider. Bjørndalsmyra, som er skitrase om vinteren, kan være et greit sted å starte om man skal opp på Bjørkåsen. Utsikten fra toppen er begrenset, og den kunne vært så mye bedre om man har tatt bort litt skog, da det egentlig er utsikt i alle retninger herfra.

35. Storheisjøberget

350 moh.

Storheisjøberget: Når man står ved vestenden av Heisjøen ser man at det er en bratt topp på andre siden av vannet. Den er en del av Storheisjøberget. Selve toppunktet ligger et stykke lenger bak (øst) og er best synlig når man står ved skytebanen på Skogmyran og kikker sørover. Det er verken lett eller vanskelig å komme seg opp til toppunktet. Man går et stykke opp i Hårråbakkan og følger deretter en traktorvei mot nord, på oversiden av Litljheisjøberget. Etter det må man forsøke å komme seg inn på stien som leder opp. Det er litt bratt og man er avhengig av gps for å finne fram til toppunktet. Toppen er som så ofte ellers i marka, pakket inn i vegetasjon. Berget som utgjør toppen kan være et greit sted å ta en pause. Noen mener Storheisjøberget har for lav primærfaktor til å kunne kalles en topp. Det er jeg uenig i, da det går nedover på alle kanter, også mot øst der naboen Brennan ligger.

36. Solemsåsen

348 moh.

Solemsåsen: For folk som bor i Lian-området er Solemsåsen et populært turmål, både sommer og vinter. Toppen ligger kun 600 meter i luftlinje fra Lian restaurant, og det går en grei tursti opp hit. Utsikten herfra ned mot byen er flott. Det samme er den opp mot Gråkallen, Bosbergheia og Storheia. Solemsåsen er et godt utgangspunkt for turer videre innover i marka, bortover de vakre myrene i området.

36. Tikneppen

348 moh.

Tikneppen: I tidligere tider tok folk i Tømmerdalen seg lunsj når sola stod over toppen av dette berget, klokken 10 om formiddagen. Derav det litt spesielle og artige navnet. Tikneppen har mye å by på, både som flott utsiktspunkt utover Tiknepptjønna og Gråkallen, og som øvingsarena for fjellklatrere. På toppen er de svaiende furutrærne vakre å se på (ellers i marka er de mer til irritasjon). Det fins visstnok en hule i berget også, men jeg har aldri funnet den. Tikneppen er en av syv topper i Topp 7 og har vært det i mange år. Om man parkerer ved Tømmerdalstorget i Tømmerdalsveien er det kun noen hundre meter opp til toppen.

36. Høgåsen, Flakk

348 moh.

Høgåsen, Flakk: Høgåsen ved Klemetsaunet/Flakk er nok en av de mest utilgjengelige toppene i Bymarka. Man kan nok følge en bratt og krevende sti opp fra Klemetsaunet, eller man kan starte på Sandøra i Gamle Bynesvei, slik jeg gjorde, og komme dit via Kongensåsvatnet, og deretter turstien som leder bort til Herbernsdammen. Fra stien er det kun noen hundre meter bort til toppunktet på Høgåsen. Fra denne siden er ikke Høgåsen noen imponerende topp. Om man kommer fra sjøsiden, er den godt synlig, på samme måte som Våttakammen, Ilbergan, Høvringberget og Svartdalsfjellet. Toppen har i utgangspunktet flott utsikt å by på, men pga. tett skog er det lite man ser av fjorden og Fosenfjella, dessverre.

39. Ilbergan

(Ilbergtoppen)

342 moh.

Ilbergan: Ilbergan er et ord som brukes med litt ulikt innhold. De fleste vil nok forbinde det med markaområdet mellom Ila og Geitfjellet. Men det brukes også om en liten topp som ligger nordøst i dette området, som et utsiktspunkt mot fjorden. Om man følger turveien fra Strandlinja, bort til Våttakammen og videre opp mot Geitfjellet, vil man etter hvert få "Ilbergtoppen" på høyre side. Den ruver absolutt ikke i landskapet, så det er lett å gå forbi den. Det er heller ingen tydelig sti som tar av dit. Og når man nærmer seg haugen toppunktet ligger på blir man møtt med tett vegetasjon i form av krypfuru og trær som har falt over ende. Det er også tett med trær på toppen, så det er vanskelig å se utover fjorden og byen, slik det egentlig ligger til rette for her oppe. Bydrifta burde tatt seg en tur og tatt ned trær her. Da hadde det blitt et flott turmål slik som Våttakammen.

40. Stor-Rafsåsen

326 moh.

Stor-Rafsåsen: Stor-Rafsåsen er en lite kjent topp på Flakk-siden av marka. Den ligger mellom Damvatnet og Kongensåsvatnet. Fra førstnevnte vann er den godt synlig mot øst, som en markant topp i området. Om man tenker seg opp på den er det best å starte på oversiden. Gjerne i nærheten av Kiskallhytta i sør. Her er det litt bratt i starten, men deretter fint å gå i relativt flatt myrlandskap. På toppen er det tett med skog noe som dessverre hindrer utsikt mot de to vakre vannene i nærheten. Om man går mot bratta i vest vil man mellom trærne kunne se ned mot Damvatnet og utover fjorden. Å se Damvatnet fra denne vinkelen er det nok ikke mange markafolk som har gjort.

41. Buråsen

306 moh.

Buråsen: Mellom Hallsetaunvegen og Klokktjønna ligger det en topp som nok de færreste har vært oppe på, enda den ligger i et populært turomåde. Det er ingen tydelig sti som leder opp, men med unntak av fra nord, kommer man seg seg greit opp uansett hvor man starter fra. Selv om det er tett skog rundt åsen er det grei utsikt fra toppen. Det skyldes at det har vært tatt ut skog her i nyere tid. Bl.a. ser man bort til Gråkallen og Stykket. Det står også et stort jakttårn her oppe, og det er et betongfundament som markerer hvor toppunktet er.

42. Bakliåsen

304 moh.

Bakliåsen: Når man står ved jordene på Brundalen og kikker bort mot Bymarka, er Bakliåsen en av toppene som vises best. Når man kommer nær er den ikke lenger like imponerende, da toppen er marginalt høyere enn landskapet rundt. Det er også tett med skog på toppen, så man har ikke utsikt mot byen. Det er dessuten usikkert på hva som egentlig er Bakliåsen, da det er to topper i nærheten av hverandre med det samme navnet på kartet. Den høyeste er 304 moh. og er lettest tilgjengelig fra lysløypa på motsatt side av veien ved parkeringsplassen på Baklidammen. Etter å ha vært på den kan man bevege seg østover og gå opp på toppen som er 288 moh. Etter det kan man gå ned, retning Femstikrysset, og følge lysløypa tilbake til Baklidammen.

43. Langdalskollen

300 moh.

Langdalskollen: For mange turgåere i Bymarka, og da særlig de som bor nord på Byåsen, er Langdalskollen et kjært turmål. Det ligger vest for Fagerlia, men kan også nåes fra Gramskaret ved Tømmerdalsveien. Det går en brei fin tursti forbi toppen som starter ved Strandlinja. Selve toppunktet er omkranset av skog, men man har grei utsikt mot Gråkallen. Noen hundre meter før man kommer til toppen er det et utsiktspunkt der man kan se utover byen. Det er nok dette stedet folk forbinder med Langdalskollen.

44. Kjølen

289 moh.

Kjølen: Kjølen er en av de minste toppene på denne lista, og den ruver heller ikke i landskapet. Det var i hvert fall vanskelig å ta bilde av den på en måte som gjør at den fremstår som en topp. Utsikten fra Kjølen er dårlig, da det er tett skog her. Mer koselig var det å finne en fin trimkasse fra Byneset turgruppe. Det er også enkelt å finne veien til toppen, da Kjølveien opp fra Kleivplassen/Gravabekken går forbi her. Det er kun nødvendig å gå hundre meter ut av stien så er en på toppen.

45. Våttakammen

286 moh.

Våttakammen: Våttakammen er kanskje det mest populære utsiktspunktet i Bymarka. Og ikke uten grunn. Herfra har man flott utsikt utover Trondheim by og Munkholmen, på relativt nært hold. Mens det er iferd med å gro igjen rundt mange av de andre utsiktspunktene i marka, er det fortsatt fint å sitte på en av benkene oppe på berget her og nyte utsikten. Man kan nå Våttakammen både fra Fagerlia, Strandlinja, Tømmerdalsveien (via Langdalskollen) og Vestoppfarten. Etter å ha passert Våttåkammen kan man fortsette markaturen bort til Geitfjellet. Våttakammen ligger bare på 286 moh. Og om den har en primærfaktor som gjør det naturlig å omtale den som en topp, kan diskuteres. Men pga. betydningen den har for folk i Trondheim, blir den med i denne oversikten. Stien bort til Våttakammen er dessverre i dårlig forfatning, men å løse problemet ved å bygge en gondolbane opp dit i stedet, er en dårlig løsning.

46. Sæteråsen, Leinstrand

282 moh.

Sæteråsen: I Bymarka er det hele 7 topper/høydedrag som heter Sæteråsen. I likhet med 4 Svartvatn vitner ikke det om den store kreativiteten når det gjelder navnevalg. Den mest kjente av Sæteråsene ligger sørøst for Velikvatnet, og nord for Lauglovatnet. Toppen er ikke et imponerende skue, der den knapt reiser seg i landskapet, og det er gjengrodd på toppen, så man har ikke noe utsikt. Men turen opp hit i et koselig skoglandskap langs traktorveier, er absolutt å anbefale. I området ligger det også flere hytter som er interessante. Bl.a. en på hjul som heter Jobu. I Bymarka fins det også to andre mobile hytter som heter Jobu..

47. Søremsåsen

277 moh.

Søremsåsen: Søremsåsen er ikke så stor topp og ikke blant de 50 høyeste i Bymarka, men den har høy primærfaktor, som en ekte topp. Utsikten fra toppen er brukbar, selv om det er i ferd med å vokse igjen. Søremsåsen er godt synlig fra Bjørndalsbrua, retning Granåsen. Den ligger også i et svært populært turområde, som folk fra Kolstad, Huseby, Lundåsen, Saupstad m.m. bruker jevnlig. Om man følger turstien fra Saupstad mot nord (like før Kongsvegen), går det en bratt sti rett opp til toppunktet på Søremsåsen, slik at man slipper å gå gjennom Sørem gård.

48. Skarberget, Leinstrand

268 moh.

Skarberget: Om man starter ved parkeringsplassen på Hestsjøen, følger den private veien opp til Jelleintrøa, og deretter tar av til høyre på turstien ovenfor gården, vil man etter hvert komme til trolske Jelleintjønna. Den ligger inne i skogen til venstre. Om man går tilbake på stien og fortsetter innover får man en leirplass på høyre side, med treningsapparater og et 16-manns telt. Et lite stykke etter det kommer man til vakre Skjefstadsætra fra 1912. Den ble bygd som en hytte, men ser ikke ut til å ha vært i bruk på mange år. Døra står også åpen. Midt oppi et hogstfeltet ligger den gamle Skjefstadsætra, som er svært gammel og som står og forfaller. Om man fortsetter til toppen av hogstfeltet passerer man gjennom et lite skar med en topp på hver side. Dette er Skarberget. Det er toppen til høyre (nord) som er den høyeste, men med 268 moh. skal man være forsiktig med å bruke ordet, høy. Likefullt er Skarberget en "ordentlig" topp med grei primærfaktor. Det er også flott utsikt herfra, mot Rønningen gård og Storheia rett fram, og Gråkallen til høyre. Man ser også ned på vakre Storsætermyra. Denne langstrakte myra kan man følge tilbake til utgangspunktet, på det som er en flott turrunde i Bymarka.

49. Marmorhaugen

249 moh.

Marmorhaugen: Marmorhaugen er blant de laveste toppene i marka, men likevel verdig en plass på denne lista. Den ligger like nord for Holstvollen, med fantastisk utsikt utover fjorden og bort mot St. Olavsspranget. Herfra kan man fortsette ned bratta ved Løften og ende opp på Bynesveien 240 meter lenger ned. Marmorhaugen ruver i forhold til landskapet rundt og er et populært turmål for folk i Trolla. Ifølge Karl H. Brox kommer navnet av at det fins marmor i berget.

50. Høvringberget

235 moh.

Høvringberget: På nordsiden av Bymarka, ned mot Bynesveien, er det flere utsiktspunkter (i et ellers gjengrodd landskap) som er populære turmål hos trondhjemmere og folk på besøk. Våttåkammen er den mest kjente og populære, men også St. Olavsspranget, Marmorhaugen, Ilbergan og Høvringberget er mye besøkt. Høvringberget ligger, som navnet antyder, på oversiden av Høvringen renseanlegg. Utsiktspunktet ligger ca. midt i det bratte berget, så det kan være litt krevende å komme seg dit. Turlaget jeg var endel av valgte å gå opp fra renseanlegget, og det ble mer klatring enn vanlig gange opp lia. Det fins heldigvis bedre stier å følge. Enten opp langs Killingdalsbekken, Strandlinja fra Ila, ned fra Garnisonsmyra, via Driftsveien, eller fra Munkauntjønna i Trolla. Utsikten fra Høvringberget er bra, men den kunne vært bedre. Krypfuru er iferd med dekke til berget, noe som gjør at man må gå litt rundt trærne for å få utsikt mot Trolla og fjorden, Trondheim sentrum, eller bakover mot Ilbergan og Geitfjellet. Turopplevelsen er likefullt bra underveis, med mye fin natur å glede seg over.

Topper som ikke er blitt med men som pga. høyde kanskje burde blitt med, er: Granheia (350 moh.) på Byneset og Kuhaugen( der Kutjønna ligger, 480 moh.).

51. Granheia på Byneset

345 moh.

Granheia: Man snakker om de 9 heiene som fins i Bymarka, men realiteten er at det fins 10. På nedsiden av Bosbergheia, ikke langt fra Elset gård, ligger Granheia. Den er ikke så høy, men på vestsiden av toppen ligger det en relativt bratt skrent. Herfra kunne man hatt flott utsikt utover Byneslandet, men pga. grantrærne som dekker toppen er det ikke mulig å se noe som helst. Toppen bærer sitt navn med rette, men nettopp derfor finner jeg ikke plass til den på topp 50 lista mi. Området rundt Granheia derimot byr på mange fine naturopplevelser. Med flere åpne hytter, fossefall og de søte geitene fra Elset gård.

52. Sæteråsen ved Klokktjønna på Byneset

340 moh.

Sæteråsen ved klokktjønna på Byneset: I Bymarka er det hele 7 topper med det originale navnet Sæteråsen, og ingen av dem er spesielt høye. Sæteråsen ved Klokktjønna er mest sannsynlig den høyeste av dem. Men klemt mellom Huåsen og Bjørkåsen imponerer den ikke i landskapet, og den er skogkledd så det er ikke mye å glede seg over når man kikker utover fra toppen heller. Det mest positive er kanskje at den ligger i et flott turområde, med to skrivarsteiner, historiske Skadestusætra og markas minste tjønn (med navn), Klokktjønna, like i nærheten.

Kontaktinfo

Forfatter og utgiver: Jon Arne Madsø

Mail: jonmadso@hotmail.com